Innlegg: Kommunen har ikke adgang til å stille krav om fossilfrie byggeplasser

Bestemmelsen er formulert slik:

«For oppføring av nye boenheter skal bygge- og anleggsplassen være fossilfri. Alle maskinene på bygge- og anleggsplassen, inkludert aggregater og kompressorer, skal bruke elektrisitet, bærekraftig biodrivstoff eller andre klimanøytrale og bærekraftige energikilder.

Kjøretøy som benyttes til transport av anleggsmaskiner, bygningmaterialer, løsmasser og lignende til og fra bygge- og anleggsplassen er unntatt fra kravet om bruk av fossilfritt drivstoff.»

For de fleste utbyggere vil et krav om fossilfrihet gi økte kostnader og ulemper, og i så måte være et inngrep overfor de det rammer. Etter legalitetsprinsippet, som er nedfelt i grunnloven § 113, må myndighetene ha hjemmelsgrunnlag i lov for å gjøre inngrep overfor enkeltmennesker. Det er en forutsetning at hjemmelen er tilstrekkelig klar. Det må med andre ord foreligge en klar hjemmel i lov for å kunne vedta en slik planbestemmelse.

Hvilke reguleringsbestemmelser en kommune lovlig kan vedta følger av plan- og bygningsloven (pbl.) § 12-7. Bestemmelsen gir en uttømmende opplisting av 14 forhold som kommunen kan vedta bestemmelser om. Bestemmelsene må være «nødvendige», og må knytte seg til arealformål eller hensynssoner, jf. bestemmelsens formulering «I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om følgende forhold:»

Spørsmålet er om krav om fossilfrihet på byggeplasser kan falle inn under noen av de 14 punktene i pbl. § 12-7. Det mest nærliggende er at fossilfrihet på byggeplass kan omfattes av nr. 3:

«Grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet for å forebygge eller begrense forurensning.»

Ut ifra ordlyden kan det se ut som om det er vid adgang til å angi miljøkrav, og krav om fossilfrihet kan i utgangspunktet se ut til å falle inn under bestemmelsens ordlyd. Det er imidlertid en forutsetning at bestemmelsene ikke går lengre enn det som er nødvendig, jf. formuleringen i pbl. §12-7 «i nødvendig grad». Videre må bestemmelsene knytte seg til det enkelte arealformål, jf. formuleringen «bestemmelser til arealformål». Det er altså ikke mulig å vedta generelle bestemmelser til en reguleringsplan, som ikke knytter seg til et bestemt arealformål.

Når arealformålet for eksempel er bolig, er det vanskelig å se for seg at det er «nødvendig» at byggeplassen er fossilfri. Boligformålet lar seg like godt oppfylle enten byggeplassen er fossilfri eller ikke. Utslipp og forurensning som går ut over det som er vanlig vil eventuelt kunne rammes av forurensningslovgivningen. Bestemmelsen knytter seg dessuten kun til anleggsfase, noe som vanskelig kan sies å være en bestemmelse som knytter seg til arealformålet «bolig».

Av lovens forarbeider (ot.prp. nr.32 2007-2008) side 233 forutsettes det at de bestemmelsene som kommunen fastsetter i henhold til pbl. § 12-7 ikke går lengre enn det som kommunen har hjemmel til etter annen forurensningslovgivning. Av bestemmelsen i pbl. § 12-7 er det dessuten forutsatt at kommunen kan sette grenseverdier for forurensning som er «tillatt». I dette ligger at det må være gitt en godkjenning for forurensningen etter forurensningsloven § 11. Planmyndigheten kan ikke fastsette bestemmelser om forurensning som er unntatt fra det generelle forurensningsforbudet, noe vanlig forurensning fra midlertidig anleggsvirksomhet er, jf. forurensningsloven § 8.

Spørsmålet om lovligheten av å vedta krav om fossilfrihet blir blant annet behandlet i tolkningsuttalelse fra Kommunal- og distriksdepartementet den 11.10.2021. Bakgrunnen for uttalelsen var at flere kommuner vurderte å vedta bestemmelser som regulerte bruk av fossile energikilder. Statsforvalteren henvendte seg derfor til Departementet i brev av 30.6.2021 for å vurdere lovligheten av slike bestemmelser. Departementets konklusjon er at det ikke er hjemmel i plan- og bygningsloven, eller tilhørende regelverk, for å kunne vedta bestemmelser om fossilfrie byggeplasser.

Selv om det må regnes som avklart at det ikke er hjemmel i plan- og bygningsloven til å vedta krav om fossilfrihet i reguleringsplan, har Oslo kommune, foreløpig, valgt å beholde bestemmelsen i sitt planforslag til Småhusplanen. Forhåpentligvis vil bestemmelsen tas ut før planen blir vedtatt. Selv om hensikten kan være aldri så god, er det faktisk slik at man må ha klar lovhjemmel for å kunne pålegge utbyggere å være fossilfrie.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.