Innlegg: Klimakrav til bygg krever gode klimadata om byggevarer

EPD er mye mer enn klimadokumentasjon som kan inngå i et klimaregnskap for bygg. Produsentene bruker EPD som et verktøy for å forbedre produksjonen av byggevarer, slik at de kan få enda lavere klimafotavtrykk. Ved å utvikle produktspesifikk miljødokumentasjon ser byggevareprodusenten hvor skoen trykker i egen produksjon. Hvor er det mulig å redusere energibruk, bruke mindre råvarer eller bedre interntransport? Dette kan gi både klima og kostnadseffekter.

For å nå klimamålene i byggenæringen er det derfor nødvendig å ta utgangpunkt i produkt- og produsentspesifikk miljødokumentasjon. Dessverre ser vi utstrakt bruk av såkalte “generiske verdier” for klimagassutslipp for produkter. Verdiene hentes fra ulike databaser av ymse kvalitet. I noen tilfeller er de generiske verdiene til og med lavere enn det de fleste bedrifter kan oppnå i sin EPD. Generiske verdier tar heller ikke hensyn til at forutsetninger for produksjon kan være ulik fra land til land, når det gjelder for eksempel el-mix, transportavstander fra råvare til fabrikk osv.

Treindustrien mener derfor man må fremme produkt- og produsentspesifikke klimagassdata. Med bruk av generiske klimagassverdier forsvinner et viktig insentiv for produsenter til å bedre ytelsene på sine produkter. Det vil være uheldig når målet er å få ned utslippene i byggenæringen.

EPD-rammeverket er ikke feilfritt. Det er i dag et system som er bygget opp basert på frivillige standarder, der ulike markedsinteresser, fagmiljøer og bransjer utformer reglene. I motsetning til ytelseserklæring som er pålagt gjennom byggevareforordningen og DOK-forskriften, føres det ikke tilsyn med EPDer. Det er utfordringer knyttet til ulik praksis og tolkning hos ulike EPD-operatører og bruk av bakgrunnsdata av ulik kvalitet. Standardene er også mangelfulle på en del områder. Det kan gi konkurransevridning ved at man kan velge aktør som gir den "beste" klimaytelsen, men ikke nødvendigvis basert på det beste faglige grunnlaget. Vi ser også at det er andre typer miljødokumentasjon i markedet enn EPDer, der det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan denne er utarbeidet.

Det er behov for å utvikle den produkt- og produsentspesifikke klimadokumentasjonen slik at den faktisk blir sammenliknbar, bygger på et godt faglig grunnlag og er etterprøvbar. Dette for å gi like konkurransevilkår og hindre grønnvasking. Mange bedrifter, spesielt i Norge, har investert tungt i miljødokumentasjon og ønsker å konkurrere på klima og miljø. Treindustrien støtter fullt opp om klimakrav i TEK. Det må følges opp at innsatsfaktorene, dvs klimadokumentasjonen om produkter, i klimaregnskapet holder god kvalitet. Det må også sikres at den produktdokumentasjonen som ligger i klimaregnskapet henger sammen med produktet som faktisk er i bygget, for eksempel via kobling til faktura og varenummer som er bestilt. Dette for å sikre at en produsents EPD ikke blir brukt for å dokumentere en annen produsent sine varer.

Arbeidet med klimadokumentasjon for produkter er også på agendaen i EU. Med ny byggevareforordning blir informasjon om klimafotavtrykk etter hvert en del av den obligatoriske produktdokumentasjonen i en ytelseserklæring. Treindustrien mener det er positivt at myndighetene får en tydeligere rolle og kan sørge for avklaring av overordnede prinsipper som skal ligge til grunn for klimadokumentasjon, og at dette ikke overlates til standardisering alene. Treindustrien ønsker klimakrav velkommen, og bedriftene er klare til å konkurrere på klimaytelser – som må baseres på et rammeverk som gir like konkurransevilkår og bidrar til faktiske utslippsreduksjoner.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.