Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør i Norsk Eiendom.
Innlegg: Kan vi bli kvitt mistro mot bransjen?
Vår bransje har et dårlig omdømme. Om det er medieomtale eller folketale, er det ofte en mistillit som farger utsagnene om oss. Senest opplevde vi det med reaksjonen Norsk Eiendom fikk på utspillet vårt om grønne tak og saken om at OBOS solgte et bygg til utleieformål.
Innlegg av:
Tone Tellevik Dahl
Administrerende direktør i Norsk Eiendom
Vi vet at det er mange ildsjeler i vår bransje som genuint bryr seg om sosial og miljømessig bærekraft. Det er da skuffende at vi til stadighet må kjempe mot den grunnleggende mistroen mot vår bransje. Det understreker nok en gang hvorfor det er avgjørende at Norsk Eiendom jobber med å løfte bransjens omdømme.
Grønne tak og klimaplan
Debatten som sprakk i Byggeindustrien om grønne tak var en kald påminnelse om at vi likevel ikke er i mål. Etter et utspill Norsk Eiendom hadde om at det var viktig å balansere natur- og klimahensyn i arbeidet med grønne tak, ble vi anklaget for å ikke ønske grønne tak av kostnads- og reguleringshensyn. Kritikken stemmer ikke, men det illustrerer hvordan utsagn fra vår bransje farges av omdømmet og av spissformulerte overskrifter. Vi tok kontakt med kritikerne som etter en god samtale forstod at vi har og kommer til å jobber for grønne tak, og blitt enig om å samarbeide for løfte kunnskapen om grønne tak.
Vi er den skjulte utslippskjempen og må dermed være en del av løsningen.
Utleieboliger
Når vi snakker om bærekraft, må vi heller ikke glemme den sosiale. Boligprisene øker mer enn hva godt er, flere ser langt etter å eie egen bolig, samtidig ser politikere ut til å ha utviklet allergi mot utleieboliger.
De siste ukene har utleieaktører i reiselivssegmentet fått kjeft av politikere for å ha fått koronakompensasjon, selv om det har vært i tråd med gjeldende regelverk. Andre aktører har fått kjeft for å ha solgt boligtomter til boligutleieaktører, og med det redusert boligtilfanget på eiermarkedet. Denne allergien mot utleieboliger er paradoksal når politikere i andre sammenhenger krever en variasjon av leie og eie i større utbyggingsprosjekter.
Hva skyldes da denne nye forsterkede motstanden mot utleiebolig? En grunn kan være deres helt legitime frykt for at en galopperende boligprisvekst svekker muligheten for folk å komme inn i eiemarkedet. En annen at mange med god økonomi skaffer seg sekundærboliger i områder hvor førstegangskjøpere da taper budrunden om de samme boligene. En tredje grunn kan være en frykt for at investorer, uten ønske om å være en profesjonell utleier, tar over styringen av et viktig boligtilbud.
Men hva er status på utleiemarkedet i Norge? Jo, reglene for sekundærbolig er kraftig strammet inn, slik at interessen har dempet seg. Utleiemarkedet er også preget av at det er svært få profesjonelle og langsiktige aktører. Eksempelvis finnes det ca. 110.000 utleieobjekter i Oslo i dag, men bare 20.000 av disse forvaltes av profesjonelle aktører (hvorav Boligbygg med ca. 11.500 boliger). Markedet er også dårlig kontrollert fra myndighetenes side.
Leietakerne må oftest betale prisen for et leiemarked med mange mangelfulle boliger og mange uprofesjonelle, useriøse utleiere. Leietakerne blir også ofte stigmatisert og forbindes gjerne med fattigdom, utenforskap og sykdom.
Sannheten er likevel mer nyansert. Mange både ønsker og trenger en utleiebolig i ulike faser av livet. Som student, som periodependler, ved samlivsbrudd eller når man ønsker spesialtilpasset bolig som man ikke selv ønsker å eie. Videre ser vi at delingsøkonomi er på vei opp og kan påvirke etterspørselen av eie- eller leieboliger. Vi ser blant annet en fremvoksende trend med eldre som selger sin bolig og flytter inn i leieboliger som også tilbyr en del fellesfunksjoner og service.
Bransjeutvikling
Fravær av nok profesjonelle aktører resulterer i manglende utvikling av forvaltningspraksis, standardisering, kvalitetsheving av boligene mm. Dette skader også omdømmet til de få profesjonelle aktørene, og det smitter videre over på eiendomsbransjen som sådan. Det finnes heller ingen spesifikk bransjeforening for dette segmentet i eiendomsmarkedet. Myndighetene har dermed ingen uttalt forening å henvende seg til på utleiersiden slik de har på leietakersiden med Leieboerforeningen.
Norsk Eiendom sin medlemsmasse dekker i dag en stor bredde blant eiendomsaktørene. Selv om aktører innen næringseiendom fortsatt dominerer, har andelen blant boligutviklere økt jevnt og trutt de siste årene. Flere av disse aktørene driver også med boligutleiekonsepter.
Foreningenjobber for at norsk eiendomsbransje skal bli mer synlig, kunnskapsbasert og seriøs. Jeg mener Norsk Eiendom bør være den foreningen som de profesjonelle boligutleieaktører naturlig søker seg til. Vi kan gjøre en viktig innsats for å øke seriøsiteten, og dermed også omdømmet, til denne delen av bransjen.
“Evig eies kun et dårlig rykte”, går en sang. Selv om oppslag om bransjen kan oppleves urettferdig til tider, så arbeider vi videre med å oppnå bedre anerkjennelse. Sammen skal vi fortsette arbeidet med å synliggjøre bransjens gode utviklingsarbeidet og samfunnsansvaret som tas.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterenes regning.