Innlegg: Infrastruktur for fremtidens ekstremvær

Etter den høyeste vannføringen i Tovsdalsvassdraget siden målingene begynte i 1890 ble Sørlandsbanen stengt i fem dager, minst 40 veier ble stengt og skadene på hus og hjem var enorme. Hva som blir den endelige regningen er fortsatt usikkert, men bare få dager ut i flommen ble det rapportert om over 2300 skademeldinger til en verdi av 250 millioner kroner.

Det vil ikke bli mindre ekstremvær og flom i årene som kommer. Snarere tvert imot. Vi må regne med villere og våtere vær. Som ingeniører og byggere kan vi ikke kontrollere været, men vi kan bygge smartere for å gjøre infrastrukturen mer bestandig og motstandsdyktig mot ekstreme værfenomener. Klimaendringene og de konsekvensene de fører med seg gjør at hvordan, hvor og hva vi bygger vil være sentralt for hvordan samfunnet klarer seg i fremtiden. Det gjelder ikke bare veier, jernbane og bygg. Utfall på strøm- og mobilnettet får stadig mer alvorlige konsekvenser.

Norge bør gripe muligheten nå til å bygge klimatilpasset infrastruktur som gjør at flom som den vi så på Sørlandet i fremtiden ikke får så store konsekvenser. I henhold til Nasjonal transportplan skal det brukes over 600 milliarder kroner på vei og bane frem mot 2029. Dette er prosjekter som skal vare i generasjoner, og de må bygges for å tåle fremtidens vær.

Som et globalt infrastrukturselskap med aktiviteter i noen av de aller mest utsatte områdene har vi begynt å utvikle nye teknologier, materialer og metoder for å lage infrastruktur som er bedre rustet til å motstå fremtidens ekstremvær.

I løpet av sommermånedene i 2010 og 2011 opplevde Queensland i Australia en rekke naturkatastrofer. Den tropiske syklonen Yasi og flere flommer skapte så store ødeleggelser at Queensland ble erklært et katastrofeområde. 37 personer mistet livet. I etterkant av disse hendelsene satte myndighetene av nesten 50 milliarder kroner til gjenoppbygging. Mer enn 9.000 kilometer med vei og 5.000 kilometer med jernbane hadde blitt skadet, samt 89 broer og kulverter.

Australske myndigheter besluttet å gripe mulighetene til å bygge opp Queensland på en måte som var mer egnet til å motstå ekstremvær. Acciona jobbet tett med Queensland Reconstruction Authority med å reparere og oppgradere veinettet. Gjennom et såkalt «Built Back Better»-program ble det stilt krav om at gjenoppbyggingen skulle skape mer veier som tålte langt mer enn tidligere. Slike krav burde også norske myndigheter stille når veier og annen infrastruktur nå må repareres etter flommen på Sørlandet.

Under flommen på Sørlandet kunne vi lese at overvannssystemene på Refsvolltunet i Lyngdal ble tettet igjen av grus. Dette minner om et problem vi har bidratt til å løse i Spania.

Det høres kanskje rart ut, fordi Spania er ett av de tørreste landene i Europa, hvor sol er langt vanligere enn regn.

Men Spania er så tørt at risikoen for springflom er veldig stor når det først regner. Da går elver over sine bredder, og hele landsbyer blir satt under vann, veier blir ubrukelige eller vaskes bort, og sykdom spres lettere, spesielt i landbruksområder. Etter at Spania i årevis bare reparerte infrastrukturen i kjølvannet av slike ulykker, begynte vi nylig å i stedet se på hvorfor skadene ble så store, og hvordan vi kunne forsøke å løse problemet snarere enn å gjøre samme feil enda en gang.

Den gamle løsningen var å bygge høye murer i betong som skulle holde vannet tilbake uansett hva som skjedde. Men dette ødela økosystemet i området rundt elven, som var tilpasset og avhengig av å få store mengder vann tilført ved jevne mellomrom. I tillegg gjorde det at folk begynte å bosette seg i områder som egentlig ikke var egnet til det.

Acciona utviklet en ny tilnærming som spiller mer på lag med naturen. Det fremstår kanskje ikke umiddelbart som logisk, men løsningen vår var å ikke forhindre flom for enhver pris. I stedet bygget vi demninger lenger oppe i elveleiet enn tidligere med åpninger som ikke stenger av vannføringen, men gir oss muligheten til å kontrollere vannstanden. Det oppstår dermed fortsatt flom, men vannet trekker seg mye raskere tilbake, og gjør mye mindre skade, samtidig som det er bedre for miljøet i områdene langs elven. Så kombinerer vi dette med ustrakt bruk av droner som sjekker hvor langt vannet beveger seg og hva slags eventuell skade det gjør, og rapporterer tilbake i sanntid. Dermed kan vi også raskt gi status på hvilke områder som eventuelt trenger utbedringer.

Fremtidens vær blir mer ekstremt, det er det ikke tvil om. Det er nå vi legger grunnlaget for hvordan det vil påvirke oss. Vi håper norske myndigheter vil ta temaet på alvor når transportplanen for de neste ti årene realiseres.