Innlegg: Hvorfor vil ikke kommunene gjøre byggherrejobben enklere for seg selv?

Samarbeidsprogrammet Bygg21 har hatt som mål å skape en fremtidsrettet, konkurransedyktig og kunnskapsbasert byggenæring. Oppdraget har vært å utarbeide strategier for å heve bygg- og eiendomsnæringens kompetanse, bedre næringens innovasjonsevne og bedre evnen til å formidle og dele kunnskap og erfaringer. Opplagt en strålende plan for næringen, akademia og ikke minst stat, fylkeskommuner og kommuner som er storbrukere av byggbransjen.

Nå har RIF, Rådgivende ingeniørers forening, i snart tre år hatt ansvaret for neste fase av Bygg21-prosjektet. Denne fasen handler om å rett og slett sørge for at kommuner, fylkeskommuner og andre aktører i næringen blir kjent med – og tar i bruk – verktøykassen til Bygg21.

Det er for ingenting overraskende i at de fleste mennesker har en iboende motstand, en slags omvendt gravitasjon, mot endring og utfordringer i hverdagen. Vi kan saktens gjerne ta et nytt kurs eller prøve en ny hobby eller sportsgren, men da helst frivillig og etter eget forgodtbefinnende. Ingenting overraskende der, egentlig. Når ting kommer mer bardust på, gjerne etter at ‘noen andre’ har laget en ny strategi eller handlingsplan – gir det gjerne litt mer is i rubben når det kommer til utførelse og ikke minst aksept for nye metoder og handlinger.

Med noen svært hederlige unntak, verken bestiller eller tilrettelegger t kommuner og fylkeskommuner for at Bygg21-verktøy og anbefalinger tas i bruk i deres prosjekter. De gjør altså byggherrejobben unødig vanskeligere for dem selv. Møre og Romsdal fylkeskommune er et unntak som har gått foran og gjort de nødvendige politiske endringene og innført Bygg21-redskapene i sitt verktøy for byggherrestyring i bygg- og eiendomsavdelingen.

Bygg21 var opprinnelig et samarbeid mellom myndigheter, akademia og BAE-næringen med oppstart i 2012. I 2019 ble første del av prosjektet ferdig, med flere rapporter og veiledere som resultat. Da funn og anbefalinger rullet ut, og bransjen overtok ansvaret for implementering av alle de gode rådene og forslagene som var resultatet av sju års innsats fra over 400 personer og 5 arbeidsgrupper, styringsgruppe, referansegruppe og strategisk råd. Det hele ble kronet med en storstilt kampanje der virksomheter skulle forplikte seg til å innføre hele eller deler av Bygg21-anbefalingene ved at direktøren for det hele skrev under Bygg 21-signaturen.

NBBLs administrerende direktør, Bård Folke Fredriksen skrev i juli i år en artikkel på Bygg.no om dårlige fremtidsutsikter for næringen. Hans budskap var at vi bør ta frem verktøyene fra Bygg21 for å få bedre og raskere prosesser. Det har han opplagt rett i. Verktøyene ligger lett tilgjengelig og helt gratis på bygg21.no. Nå må vi se på hvordan vi kan hjelpe mindre kommuner og etater med å komme i gang. Og hvordan kommunesektoren selv bør komme på banen. Jon Karlsen, tidligere toppleder i Glava og Saint Gobain Byggevarer, har allerede tatt til orde for at Direktoratet for byggkvalitet må på banen, og at lovendring må til – siden vi jo ikke endrer oss før vi må. Men hvis bestillingen fra kommune eller fylkeskommune er at byggeprosjektet deres skal bruke Bygg21-verktøyene, så må jo leverandørene levere i henhold til det.

Vi i RIF fortsetter å gjøre jobben med å informere, lage digitale kurs og gjøre rapporter og veileder fra Bygg21 tilgjengelig, men det er tydelig etter 11 års jobbing for å heve effektiviteten og kvaliteten i næringen, at alle deler av verdikjeden må være med på løftet. Og det starter med bestilling og tydelig forventing fra eierne av den store mengden av kommunale og statlige prosjekter. Vi vet jo at vi stort sett får det vi bestiller og betaler for i et prosjekt, gitt god eierstyring av det hele. Så vi sender nå en utfordring til kommunesektoren, de statlige byggherrene og KKD: – Er dere med på løftet?

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.