Tore Rasmussen.
Foto: NorDan
Innlegg: Hvorfor velger vi fortsatt tolags vinduer til rehabilitering?
I fjor ble det solgt en million nye vinduer i Norge. Hvorfor ble bare 400 000 av disse levert med trelags glass?
Denne artikkelen er over to år gammel.
Innlegg av:
Tore Rasmussen
Konsernsjef, NorDan Gruppen
Oppgradering av eksisterende bygg er den raskeste veien til å redusere bygningers fotavtrykk på klimaet. Stadig strengere krav i byggeforskriftene har i praksis betydd at nye bygg må leveres med energieffektive vinduer med trelags glass.
Et enkelt klimatiltak
For bygg under rehabilitering kan det derimot se ut til at vi har glemt hvor viktig bidraget fra vinduer og dører er til byggets totale energiforbruk. I følge Prognosesenteret ble 600 000 av vinduene som ble montert i norske bygg i 2021 levert med tolags glass. Siden de fleste vinduer til nybygg nå leveres med trelags glass, betyr det at majoriteten av vinduer som brukes til rehabilitering fortsatt bare har tolags glass.
Hvorfor vil vi ikke ha bedre vinduer i Norge?
I Danmark ble det i 2021 innført krav til energiklasse A for alle nye vinduer, uavhengig av om de var til nybygg eller rehabilitering. Kun fritidsboliger er unntatt for kravet som i praksis utelukker bruk av vinduer med tolags glass til oppvarmede rom. I Sverige er vinduer med trelags glass for en markedsstandard å regne, det samme gjelder Finland. I EU ellers har innføringen av taksonomien for byggevarer medført at vinduer må ha trelags glass for å kunne oppfylle kravene.
Tallenes tydelige tale
Selv energien vi forbruker i Norge medfører utslipp av klimagasser. Derfor vil det alltid være hensiktsmessig å redusere det totale energiforbruket, og her spiller norske bygg og boliger en nøkkelrolle. Hvis vinduene som i 2021 ble levert med tolags glass i stedet hadde vært trelags, ville det ifølge våre beregninger innebære en årlig reduksjon i strømforbruk tilsvarende 2,7 millioner kWh. Med en forventet levetid på opptil 60 år begynner det virkelig å monne. For et gjennomsnittshus med 25 m2 vindusflater sentralt på Østlandet ville den årlige energibesparelsen i seg selv være mer enn kr 1700,- gitt strømprisene fra januar. I Norge tilbringer vi desidert mest tid innendørs. Økt bokomfort knyttet til reduksjon av trekk og kaldras fra vinduer og muligheten for å kunne skru ned termostaten en grad eller to blir dermed ytterligere gode grunner for å unngå vinduer og dører med dårligere ytelse enn de kunne ha hatt.
Det grønne skiftet må være lønnsomt
Som en betydelig vindusprodusent vil vi gjerne bidra til mer energieffektive og dermed klimavennlige bygg. Vi selger allerede betydelig flere vinduer med trelags glass enn gjennomsnittet for bransjen, og vi tilbyr en rekke verktøy for å veilede kundene våre til mer miljøvennlige valg. Men med fasit i hånd er det tydelig at gulrot alene ikke er nok. Skal vi komme videre er det nødvendig med et tydelig krav til trelags glass i vinduer også for rehabiliteringsprosjekter. Begrepet «det grønne skiftet» er kanskje for stort og abstrakt til at hvert enkelt oppussings- og rehabiliteringsprosjekt kan ta det inn over seg. Da er det mye bedre å begynne med det som både er enkelt og beviselig effektivt.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.