Innlegg: Hvordan få til et ombruksprosjekt? - Erfaringer fra et byggherreperspektiv

Vi tror at en del av svaret på dette spørsmålet ligger i å få satt sirkulære målsetninger for byggeprosjekter og å systematisere prosessene relatert til ombruk i praksis. I denne artikkelen skal vi fortelle om våre erfaringer fra å jobbe med ombruk, med utgangspunkt i en leietakertilpasning i Glynitveien 33 (G33).

Mål om 100 % ombruk
Byggherrer har en bestillermakt og tilhørende ansvar for å sette sirkularitet på agendaen i byggeprosjekter. For leiertakertilpasningen i G33 satt Höegh Eiendom høye miljøambisjoner fra dag én og et ønske om 100 % ombruk.

Tidligere studier fra FoU-prosjektet Grønn VVS har vist at ventilasjonsaggregater er en betydelig bidragsyter til klimagassutslipp fra VVS, mye på grunn av kort forventet levetid (15-20 år) i beregningene. Kort levetid for aggregater var derfor en «etablert sannhet» vi ønsket å utfordre, og ambisjonen om å ombruke et ventilasjonsaggregat ble derfor en viktig målsetning for G33-prosjektet.

Tilbudsforespørsel og entrepriseform
Ombruk må settes som et premiss allerede i tilbudsforespørselen for å gi entreprenør en forutsigbarhet på hva som forventes i prosjektet og hva de skal prise.

Kostnadsbildet ved oppstart av et sirkulært prosjekt er ikke like klart som for et tradisjonelt lineært rehab- eller nybyggsprosjekt. Håndtering av denne usikkerheten krever tillit og god dialog mellom totalentreprenør og byggherre. Det er viktig med gode beslutningsprosesser, risikovurderinger og et generelt ønske fra alle parter om å finne sirkulære og kostnadseffektive løsninger, som bidrar til å understøtte prosjektets miljøambisjoner og økonomiske rammer.

I ombruksprosjektet G33 ble det valgt å gå for en NS8407 totalentreprisekontrakt med en målsum med Varden Entreprenør AS. Varden Entreprenør fikk med seg en håndfull gode samarbeidspartnere, deriblant to partnere i Grønn VVS prosjektet; Multiconsult og GK.

Tiltakshaver tok risikoen
Det ble gjennomført risikoanalyser relatert til ombruk fortløpende ila. prosjektet. Materialer og produkter med redusert levetid pga. tidligere bruk ble viet særskilt med tid og vurderinger, f.eks. ombruk av ventilasjonsaggregat.

I prosjektet var det en enighet om at det var byggherre, Höegh Eiendom, som påtok seg risikoen ved å velge ombruk, dermed bortfalt garantien på selve ombruksproduktene. Totalentreprenør og deres leverandører var imidlertid fremdeles ansvarlig for prosjektering, utføring og installasjonskvalitet.

Systematisering av ombruksprosessen
I tidligere prosjekter har vi erfart at ombruksprosessen kan bli noe kaotisk og at man må ta beslutninger på stående fot som man kanskje ikke har tilstrekkelig underlag for å ta stilling til. I G33 prosjektet jobbet vi derfor med å systematisere materialjakten og beslutningsprosessene. Dette gjorde vi blant annet ved at prosjektgruppen satte opp en tidslinje for når nye produkter eventuelt måtte bestilles for å unngå forsinket fremdrift (dersom vi ikke fikk tak i ombruksmaterialer), se Figur 1. Disse definerte tidsfristene i kombinasjon med tilhørende beslutningsmøter bidro til prioriteringer i materialjakten og systematisering av ombruksprosessen.

Et annet tiltak for å systematisere ombruksprosessen, var å organisere alle ombruksmaterialene og tilgjengeliggjøre de for prosjektgruppen. Alt av interiør og inventar organiserte vi på ombruksplattformen Loopfront. For det tekniske lagde prosjektledere fra GK og Ing. F. Wickstrøm egne materialoversikter i Excel og koordinerte materialfangst og behov med prosjektgruppen.

Materialjakten
Varden Entreprenør og deres underleverandører var viktige pådrivere for å finne sirkulære løsninger. Materialjakten kan grovt deles inn i 3 steg, se Figur 2.

Mye tid gikk med på å finne materialer på ombruksmarkedet. Vi benyttet etablerte ombruksportaler (Ombygg, Finn.no, Tørn, Loopfront) og interne nettverk for å finne enkeltmaterialer og donorbygg.

En utfordring var at materialene vi fant måtte hentes fra mange ulike lokasjoner; Oslo, Moss, Ski, Horten og Trondheim. Geografisk spredd materialfangst medførte høye kostnader til transport og logistikk, samt vesentlig timebruk for å administrere henting, transport og levering av materialer. Det etterlengtede, ombrukte ventilasjonsaggregatet fant f.eks. GK i Trondheim; et kvalitetsaggregat av typen Swegon Gold som GK skulle demontere fra et bygg eid av KLP (se Figur 3).

I tillegg er ombruksmarkedet fremdeles noe umodent og mindre profesjonalisert enn nyvaremarkedet. Vi opplevde bl.a. at enkelte produkter vi kjøpte på ombruksmarkedet hadde andre mål eller kvaliteter og mengder enn det som var oppgitt av selger. Dette medførte uforutsette tilpasninger og endringer i prosjektets kritiske sluttfase og merkostnader knyttet til dette. Vi har derfor lært at man må kontrollerer mål og kvaliteter på ombruksmaterialer i god tid før installasjon for å unngå tidsforsinkelser.

Høy grad av ombruk og fornøyde kunder
Prosjektet oppnådde stor andel ombruk. Målet om 100 % ombruk ble ikke helt oppfylt, pga. svært stram fremdriftsplan. Men av totalt 27,3 tonn materialer som er tilført prosjektet er over 20 tonn, eller 74 %, enten bevarte materialer fra eget bygg, ekstern ombruk, overskuddsmaterialer eller gjenvunnet andel i nye materialer, se Figur 4. Dette resulterte i en klimagassbesparelse på ca. 40 kgCO2e/m2 fra produksjonsstadiet (A1-A3).

Lokalene har fått en funksjonell oppgradering, god flyt, rasjonell soneinndeling og høy estetisk kvalitet, se Figur 3. Både tiltakshaver og leietakere er svært fornøyde med det endelige resultater.

Merkostnader knyttet til ombruk - snart en saga blott?
Materialene i et ombruksprosjekt har ofte lav pris, men medfører en kostnadsforskyvning fra materialkostnader til utførelse, logistikk og prosjektledelse. Merarbeid knyttet til transport, demontering, remontering, tilpasninger osv. ble en merkostnad i G33-prosjektet. Administrasjonskostnadene ble av samme grunn også høye. Uforutsigbarhet rundt kvalitet og tilpasninger av løsninger med ombruksmateriell var også en faktor som medførte noe høyere kostnader. Merkostnaden for ombruk i prosjektet endte på ca. 15 % av prosjektets totalkostnader. Prosjektet fikk støtte fra Enova, som reduserte merkostnaden til ca. 10 %.

En fremtidig utstrakt bruk av ombrukssentraler eller aller helst at ombruksartikler er en integrert del av grossistenes vareflyt, samt en videre modning og profesjonalisering av ombruksmarkedet vil sannsynligvis redusere eller eliminere merkostnadene relatert til ombruk.

Stor grad ombruk er mulig allerede i dag
For å realisere høy grad av ombruk i byggeprosjekter i dag, er det essensielt med tydelige mål og ombruksambisjoner og strukturerte ombruksprosesser. Og viktigst av alt; godt samarbeid og vilje fra alle parter om å finne sirkulære løsninger.

Den som vil, får det til! Stor grad av ombruk i byggeprosjekter er mulig allerede i dag, også for tekniske systemer. Dette vil FoU-prosjektet Grønn VVS dele ytterligere erfaringer og kompetanse fra gjennom høsten.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.