Innlegg: Haster med å få fart på norsk mineralutvinning

Vi kan ikke leve med at det skal ta nesten 20 år før myndighetene godkjenner et gruveprosjekt. Norsk Bergindustri er bransjeforening for den norske mineralnæringen og representerer om lag 175 virksomheter innen mineralutvinning, pukk og grus, og naturstein. Næringen omsatte i 2023 for 13,6 milliarder kroner og sysselsatte 4400 ansatte, ifølge statistikk fra Direktoratet for Mineralforvaltning.

Denne uken leverte vi mineralnæringens innspill til Stortinget om hvordan man kan sikre økt utvinning av landbaserte mineraler. I denne kronikken peker jeg på de viktigste forslagene.

For det første må behandlinger av ulike konsesjoner som næringen må forholde seg til, forenkles vesentlig. EU har allerede iverksatt en ny lov som skal sette fart på europeisk produksjon av mineraler (CRMA). Det er viktig at et så mineralrikt land som Norge er sitt ansvar bevisst. Verdens etterspørsel etter mineraler øker i et forrykende tempo. Når Kina produserer opp mot 100 prosent av enkelte mineraler, så handler økt mineralutvinning i Norge om den fremtidige forsyningssikkerheten i Europa. Nå har alarmklokkene ringt lenge. Det er på tide med handling.

Stortinget skal i mai behandle et forslag om hvordan få fart på mineralutvinningen fra norske fjell, og legge til rette for økt sirkulærøkonomi.

For at mineralprosjekter raskere skal iverksettes, foreslår Norsk Bergindustri blant at:

• Direktoratet for mineralforvaltning får en koordinerende rolle overfor kommuner og andre etater når selskaper søker om tillatelse for å drive gruvevirksomhet
• Det innføres et malverk for hva slags dokumentasjon som kreves for å behandle en søknad om mineralutvinning
• Det innføre tidsfrister for konsultasjon med reindriftsnæringen
• Flere lokale prosesser og høringer slås sammen

Må unngå stadige omkamper
Norsk Bergindustri forstår viktigheten av at lokaldemokratiet skal høres og ha innflytelse på næringsutvikling i sine kommuner, men vi mener det er viktig at myndighetene ser på hvilke saksbehandlingsprosesser som kan slås sammen eller effektiviseres. Ofte opplever næringen at det er de samme instansene som skal høres flere ganger i de samme prosessene, for eksempel når det gjelder arealplan, reguleringsplan og utslippstillatelse.

Mineraler er helt nødvendig for den grønne omstillingen, de brukes blant annet til kraftproduksjon og el-bilbatterier. Mye mineraler benyttes også til datautstyr og i forsvarsindustrien. Norske berg og fjell inneholder store mengder verdifulle og viktige mineraler som den globale industrien er avhengig av. Men for å fullt ut utnytte potensialet, må altså saksbehandlingen effektiviseres.

Jeg mistenker at norske politikere kvier seg med å ta avgjørelser om industriprosjekter fordi ulike interessegrupper konsekvent anker mineralprosjekter inn til staten. Vi opplever ofte at enkelte miljøorganisasjoner og Sametinget, nærmest systematisk, klager vedtak om mineralutvinning inn til departementet. Her blir sakene ofte liggende i mange år. Det er på tide at Stortinget setter en frist på når klagesaker skal avgjøres. Vi kan ikke leve med denne usikkerheten, og politikere som ikke tør å skjære gjennom.

I flere av landene som Europa kjøper mineraler fra, foregår produksjonen med store utslipp, lange arbeidsdager for arbeidsfolk, og ofte under svært kritikkverdige forhold. Dessverre vet vi at det også foregår barnearbeid i enkelte gruver i andre land. Det er aktørene bak disse som profitterer på norsk politisk handlingslammelse.

Finansiering og risikoavlastning
Lang saksbehandling og uforutsigbarhet gjør at det er vanskelig og kostnadskrevende å finansiere gruveprosjekter. Det må legges til rette for at det blir mer attraktivt for norske og vestlige investorer å satse på norsk gruvenæring.

Når det tar opptil 20 år å få godkjent et prosjekt, sier det seg selv at det er stor risiko å investere i norsk mineralnæring. Å utvikle et gruveprosjekt fra de første undersøkelsene til fullskala produksjon koster flere milliarder kroner. Penger finnes det i dag, men de er i stor grad i Kina. Får vi mer kinesisk kapital inn, gir vi kineserne kontroll over råvarene. Da er vi like langt.

I Finnland har myndighetene etablert et eget mineralfond som kan investere i oppstartsfasen i mineralprosjekter, før de selger seg ut når selskapet nærmer seg markedet.

Det er etablert en rekke finansieringsordninger som skal legge til rette for at bedrifter investerer i teknologi som bidrar til å redusere klimautslipp. Da er det oppsiktsvekkende at gruvenæringen som utvinner råvarene som brukes til å produsere klimavennlige produkter eller klimavennlig teknologi, er ekskludert fra denne typen ordninger.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.