Innlegg: Har samferdselsektoren kompetansen som trengs for en grønn omstilling?

Samferdselsinfrastruktur er helt nødvendig for å binde landet sammen og skape det samfunnet vi ønsker. Samtidig er det ressurskrevende å bygge ut, drifte og vedlikeholde denne infrastrukturen.

Er samferdselssektoren rustet til å bruke ressursene på en smart og bærekraftig måte?

Hva skal til for at samfunnets samferdselsbehov kan ivaretas i dag og fremover, samtidig som vi ivaretar natur, klima og miljø?

Samfunn og bransjer ser behov for å omstille sine aktiviteter slik at de foregår innenfor naturens tålegrenser. Dette er en positiv konsekvens av økende bevissthet og kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet påvirker natur, miljø og klima. Samtidig er omstilling krevende. Den påvirkes av flere faktorer, men i sentrum står mennesker og deres kunnskap og evne til å få til endringene.

Når Klima- og miljødepartementet sjekket tempoet på grønn omstilling for 11 bransjer i norsk næringsliv i 2019 fant de ett fellestrekk: alle sektorer etterspurte økt fokus på kompetanse, i egen bransje og hos høyere utdanning og myndigheter.

Aktører som opererer innenfor samferdselsinfrastruktur, må stille seg spørsmålet: Har vi riktig og tilstrekkelig kompetanse for å lykkes med grønn omstilling? Hvor er vi gode, og hva må vi bli bedre på? Sist, men ikke minst: Bør vi gjøre noe mer for å sikre at kompetanse ikke blir en begrensende faktor i omstillingen vi står ovenfor?

Vi undersøkte disse spørsmålene sammen med samarbeidspartnere i Prosjekt Norge og nettverket Grønn anleggssektor. Våre funn tilsier at infrastruktureiere, rådgivere og entreprenører innenfor samferdsel er generelt fornøyde med kompetansen til kandidater fra norske høyere utdanningsinstitusjoner. Det utdannes mennesker som har høy fagkunnskap, og det er helt riktig og nødvendig at fagkunnskapen er selve kjernen i formell utdanning.

Samtidig forteller aktørene at klima- og miljøutfordringene er komplekse, og at eierskapet til utfordringene er delt mellom flere fag og aktører. Stadige forbedringer av dagens løsninger og metoder er nødvendig, men ikke nødvendigvis nok til å løse de krevende og komplekse utfordringene vi står ovenfor.

Grønn omstilling er en «wicked problem» for samferdselssektoren, men her ligger det også muligheter for å finne kreative, smarte og mer klodevennlige løsninger som gir konkurransefortrinn. For å få det til må vi ha kompetente og kreative hoder som evner å ha helhetlige og tverrfaglige tilnærminger til klima og miljøspørsmål, slik at bredden av alle fagkompetanser i samferdsel kan samvirke og utnyttes enda bedre.

Vi finner også at norske universiteter og høyskoler er opptatt av å utdanne kandidater som kan bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Samtidig kan det være krevende for de å både sikre at det utdannes spiss fagkompetanse, og koble på relevant og tverrfaglig klima- og miljøkompetanse. Også for utdanningsaktører er grønn omstilling en «wicked problem».

Når vi samler fagfolk fra samferdsel og utdanning til å snakke sammen om grønn omstilling, kommer det opp mange ideer til initiativ og tiltak som oppleves som gjensidig nyttige for begge parter.

Det handler om økt dialog mellom fagmiljøene og mer samarbeid om studentenes læringsformer. I en tid med raske endringer er det nødvendig med kontinuerlig samhandling for å finne ut av hvilke kompetanseområder som blir viktige og hvordan de bør bygges opp. Både samferdsel og utdanning sitter med deler av dette puslespillet, og trenger hverandre for å finne de gode løsningene og bygge arbeidslivsrelevant kompetanse blant studenter, det vil si fremtidige arbeidstakere.

Noen av diskusjonene rundt grønn omstilling i samferdsel og ideer til tiltak for å styrke evnen til det, har vi samlet i en rapport. Vi utfordrer utdanning og arbeidslivsaktører til å bruke rapporten som et utgangspunkt for dialog, diskusjoner og samarbeid. Konnekt bidrar gjerne med råd, støtte og nettverk til flere samarbeidsaktiviteter mellom samferdsel og utdanning som kan legge grunnlaget for en grønn omstilling i samferdsel.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.