Jørg Westermann (t.v.) og Thor Westergaard Bjørlo.
Jørg Westermann (t.v.) og Thor Westergaard Bjørlo.

Innlegg: Gransk også milliardsluket i Moss

En uavhengig gransking av Follobanen er bra. Men det blir likevel etterpåklokskap. Derfor er det nå ekstra viktig å granske arbeidet med dobbeltsporet i Moss. Der er en enda større skandale i emning.

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Innlegg av:

Jørg Westermann, daglig leder i Norsk Bane AS
Thor Bjørlo, kommunikasjonssjef i Norsk Bane AS

I Nasjonal Transportplan 2010-2019 var Follobanen beregnet til 11,7 mrd. kr (s. 294). Det ble 36,8. Det er en tredobling. Om inflasjon trekkes fra, er det fremdeles minst en dobling. Samtidig har man fått langt mindre enn Stortinget bestilte. Det gjelder en planskilt forbindelse til Østre linje (Ski - Askim - Mysen), spor uten fartsbegrensning på Ski for framtidige høyhastighetstog mot Sverige, og spor fra Follobanen mot Alnabru, slik at godstogene bl.a. kan unngå den bratte Brynsbakken. Disse sporene er avgjørende for Follobanens funksjonalitet og var forutsatt av Stortinget og departementet, men ble fjernet fra planen i 2013/2014. Slik har man skjøvet store regninger foran seg.

Alt dette kunne blitt løst helhetlig og langt rimeligere, slik bl.a. Deutsche Bahn Internationals planforslag viste. Det har vi gjentatte ganger gjort oppmerksom på i møter og brev. Nå blir det mye dyrere. Men Follobanens funksjonalitet kan fortsatt økes kraftig til en forsvarlig kostnad, om noen makter å skjære igjennom.

Dobbeltsporet i Moss – minst 20 milliarder for ei mil??
Dobbeltsporet i Moss var i NTP 2014-2023 kalkulert til 5,2 mrd. kr (s. 246). Nå varsles det kostnader på over 20 mrd. kr, altså minst en firedobling på ti år. Men sluttsummen er ukjent. Arbeidet i en kritisk kvikkleiresone ble stoppet i februar 2021 fordi grunnboringer påviste stor skredrisiko. Siden da har Bane NOR testet ut ymse tiltak, men fortsatt ikke begynt på hovedarbeidene. Om prosjektet noen gang kan bli fullført og hva det vil koste, er helt i det blå. Men banen blir i tilfelle enda dyrere per km enn Follobanen og en av Europas dyreste jernbanestrekninger!

Det skyldes at traséen er lagt i en gigantisk kulvert i et svært komplisert kvikkleirområde. Jernbaneverket og Bane NOR har faktisk bare vurdert traséalternativ via dette området, til tross for mange advarsler. Og det er her, på en 1 kilometer lang strekning i og nær den planlagte stasjonen, at problemene og milliardene tårner seg opp.

Milliardinnsparinger fortsatt mulig
Det er likevel ikke for seint å snu. Pengene som er brukt til nå, har i liten grad gått til kvikkleiresonen, men for det meste til andre og mindre krevende deler av den 10,2 km lange traséen. Ifølge Bane NOR var det fram til februar 2021 brukt 3,2 mrd. kr. Nå er det kanskje fem eller seks. Men den store kostnadsbomben ligger i den ene kilometeren i kvikkleire, hvor man til nå har gjort svært lite.

Det taler for en ny trasé, i og på fjell lenger øst. Den vil opplagt bli tryggere, kortere og rimeligere. Også ved vegbygging kan man spare store summer. Bane NORs trasé blokkerer nemlig den mest skånsomme og funksjonelle løsningen for ny rv 19 og øker kostnadene med flere milliarder.

Interesseorganisasjonen «Bedre Byutvikling Moss» bestilte i 2017 en utredning fra Norsk Bane AS om mulige alternativ til Bane NORs plan. Den konkluderte med et detaljert forslag til ny bane utenom det kritiske kvikkleireområdet, med en bedre plassert stasjon, uten konflikt med ny rv 19 og til klart lavere kostnad for jernbanen.

I fjor sendte vi, etter dialog med medlemmer i Transportkomitéen på Stortinget, et notat til Stortinget og departementet. Da hadde vi utviklet et nytt traséforslag, basert på et ønske om å kunne gjøre mest mulig nytte av de baneinvesteringene som allerede er lagt ned. Fjelltunnelene kan brukes til deler av ny banetrasé, ny rv 19, togparkering og/eller tilkomst til ny stasjon. Også dette notatet konkluderer med store gevinster for sikkerhet og økonomi.

Trolig vil det være rundt 10 milliarder å spare, når man ser ny jernbane, togparkering og ny rv 19 i Moss under ett. Arbeidet kan også gå raskere enn med Bane NORs problematiske og usikre planer. Men igjen: hvis slike gevinster skal bli en realitet, må noen skjære gjennom!

Dette inlegget sto først på trykk i Aftenposten.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.

Powered by Labrador CMS