Innlegg: Generasjonsskifte, eierskap og mangfold

Mange bedrifter utvikles av eiere som selv jobber i bedriften. Gründerånden er sterk i Norge og mange ønsker å ta risiko ved å eie sin egen arbeidsplass.

Men hva skjer når man nærmer seg pensjonsalder? Eller kanskje har man nådd en milepæl og ønsker at eierskapet skal over på andre hender? Det melder seg fort tanker om hva selskapet er verdt og hvordan man kan få best pris for selskapet. Mange har vært forsiktige underveis og lagt seg i selen for å skape et lønnsomt selskap, med håp om å kunne høste litt ekstra når aksjene skifter eier.

Ofte er løsningen at bedriften selges til en større aktør. Bedriftens egenart og posisjon i markedet vil etter hvert viskes ut og tilpasses forholdene i den overtagende bedrift. Dette kan være et godt valg for mange, spesielt i et marked med økende risiko for kapital og kostnader. Det kan også være en god måte å sikre arbeidsplassene. Men det finnes alternativer.

«Min bedrift, som jeg har startet og utviklet gjennom mange år, skal jeg bare gi den bort til medarbeiderne?»

Det finnes gode modeller for medarbeidereierskap som vil kunne styrke bedriften fremover og skape nye muligheter for vekst. Eierskapet er et viktig virkemiddel.

Eierskap skaper engasjement. Det har det vært for dagens eiere og det vil det være for fremtidige eiere. Dersom man sprer eierskapet på flere hender, vil det høyst sannsynlig medføre ekstra innsats fra flere.

Økt engasjement gir økt verdi til eierne, både ved at selskapet vokser og blir mer lønnsomt, og ved at man kan få gode utbytter som kan investeres i andre prosjekter.

Nye medarbeidere, enten noen få eller mange, som fortsetter eiertradisjonen fra tidligere og som også har evne til å ta inn nye trender innen eierskap og lederskap: Dette kan gi en vitamininnsprøytning for din bedrift og i tillegg være med å skape en sunn bransje med et mangfold av muligheter.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.