Innlegg: Forventer økt satsing på sikker infrastruktur i statsbudsjettet

Regjeringen må følge opp nasjonal transportplan med konkret finansiering. Fine ord bygger verken broer eller jernbanespor. Nå må det komme mer penger,

Med regjeringen på vei inn i avsluttende budsjettforhandlinger er det er kritisk å prioritere både oppgradering og nybygging av landets viktigste infrastruktur.

I rapporten «State of the Nation 2021» har RIF dokumentert et behov for oppgraderinger av veier og jernbane til en prislapp på 2300 milliarder kroner. Når RIF lanserer en ny rapport neste år, forventer vi at konkrete planer viser at vi er på rett vei mot å dekke disse behovene. Uten nødvendige finansiering kan konsekvensene bli alvorlige for både verdiskaping og samfunnssikkerhet.

Infrastrukturen er samfunnets livsnerve
Solid infrastruktur er selve livsnerven i samfunnet vårt, enten det er for å komme seg til jobb, besøke familien eller sikre effektiv transport av varer over hele landet. Mer penger til samferdsel betyr flere arbeidsplasser og økt verdiskaping, men det handler også i aller høyeste grad om beredskap.

Totalberedskapskommisjonen har pekt på hvor viktig det er at veier og jernbane er bygget og vedlikeholdt til en standard som tåler fremtidens klimautfordringer, men også for å kunne håndtere transport av både militære styrker og sivile beredskapsressurser.

Den kommende totalberedskapsmeldingen, som statsministeren har varslet til Stortinget i høst, må bety en betydelig satsing på samferdsel.

Brukollapsen på Dovrebanen, som stengte en viktig transportåre i nesten et år, og avsporingen på Ofotbanen, som Forsvaret har uttalt kunne vært svært alvorlig i en krisesituasjon, viser tydelig at vi må handle raskt. Uten solide veier og jernbaner risikerer vi ikke bare å lamme næringslivet, men også å svekke evnen til å håndtere kriser og krig.

Dette er ikke bare en forsikring mot fremtidige kriser, men også økonomisk fornuftig. Å forebygge er langt rimeligere enn å reparere.

Kraft- og klimakrisen krever handling
Kraftkrisen og klimakrisen forsterker behovet for en robust infrastruktur, og dette krever en sterk kommuneøkonomi og en stor satsing på energieffektivisering av bygg.

Norge står midt i både en kraftkrise og en klimakrise. Vi må sikre at de mer enn 28 millioner kvadratmeter med kommunale bygg ikke bare er i god stand, men også er energieffektive.

Her ligger det et enormt potensial for å kutte utslipp. Men det krever handling nå.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.