Innlegg: Forskjellen på gode og dårlige planløsninger

Som interiørarkitekt har jeg erfart at det er planløsningen som avgjør om en bolig fungerer. Kravene varierer – både fra familie til familie og for én og samme familie over tid. Mange tror at en ny og større bolig er løsningen på plassproblemer, men det er ikke alltid riktig. Det handler først og fremst om hvordan arealet disponeres. Planløsningen er god dersom den tilfredsstiller tre krav.

Er den fleksibel nok?
Enten boenheten er stor eller liten og kompakt, må den kunne brukes på flere måter. I praksis betyr det at planløsningen løpende må kunne endres.

Vi må se på boligen som et tomt skall der veggene til bad og toalett er det eneste som ligger fast og der vi ellers tilstreber fleksibilitet. Ved hjelp av store skyve- eller foldedører kan arealet utvides eller skjermes. Kjøkkenet bør f.eks. enkelt kunne åpnes eller lukkes. Når det lages mat, stenges dørene. Det samme skjer når stuen må fungere som hjemmekontor. Er det fest og mye folk, åpnes alt opp.

Sovealkoven i studioleiligheter er et annet godt eksempel. Vanligvis er den bygget som en halvåpen soveavdeling med en tett vegg mot oppholdsdelen av leiligheten. Her kan en fleksibel vegg gi åpen løsning på dagtid og skjermet alkove om natten. Slike grep sikrer at hele boarealet kan brukes hele tiden.

Uten denne fleksibiliteten følger det ombyggingskostnader med når planløsningen skal justeres. Det er bedre å planlegge med forandring fra første stund og legge opp til at rom kan endre størrelse avhengig av bruksmåte. Sømløse overganger gir en form for fleksibilitet som står seg over tid.

Er soneinndelingen god nok?
Boligen skal dekke ulike behov. Matlaging, sosialt samvær og aktiviteter som krever konsentrasjon – alt er like viktig. Derfor er det viktig å skille mellom aktive og passive soner. I dagens boligmarked ser vi dessverre ofte at de ulike sonene vokser sammen uten at beboerne har vurdert konsekvensene. Problemet er at ulike behov kolliderer, f.eks. når ett familiemedlem vil ha ro, mens et annet holder på med aktiviteter som virker forstyrrende.

Soneinndelingen må være gjennomtenkt, og det finnes flere enkle grep, f.eks. halvåpen kjøkkenløsning i stedet for helåpen, eller soverom som også kan fungere som oppholdsrom med TV, skrivebord osv.

Mange av de helt åpne løsningene egner seg godt til fest, men det er flest hverdager, og da er de ikke alltid ideelle. Er skillet mellom boligens aktive og passive soner tydelig, utløser ikke romløsningen stress og unødvendige diskusjoner i det daglige.

Smarte løsninger?
Gode planløsninger er arealeffektive ned til minste detalj. En gjenganger i nyere boliger er for lite oppbevaringsplass, men heldigvis finnes det smarte løsninger som gjør at vi slipper å «stjele» verdifulle kvadratmeter til permanente oppbevaringsløsninger. Det fører for langt å komme inn på alle, men her er et lite utvalg:

• ekstra dype skap og skap som går helt til taket

• oppbevaringsmøbler som funger som romdelere og dermed bidrar til bedre soneinndeling

• smale skap i ganger og korridorer

• høye senger som skjuler skuffer på hjul

• sittebenker med lagringsplass i kjøkken og inngangsparti

Konklusjon
Strammere økonomi er én faktor, men også andre forhold spiller inn, f.eks. trenden compact living og ønsket om redusert forbruk eller mer bærekraftig livsførsel.Behovet for rimeligere boliger, som gjør det mulig for ungdom å etablere seg i boligmarkedet, er også en viktig driver i retning av mindre og mer arealeffektive boliger. Boligutviklere og byggenæring gjør klokt i å gjøre disse utviklingstrekkene til premisser for planlegging og prosjektering. Flere kvadratmeter er ikke alltid synonymt med økt bokvalitet.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.