Innlegg: Euforiens baksider

Ta bilen for eksempel. Den må ha skapt en fantastisk frihetsdimensjon for mange da den kom. Å kunne reise langt på en enkel måte, bare det gikk en vei dit. Den har kunnet inspirere både vår teknologibegeistring og vår estetiske sans. Den inspirerer fortsatt, ser det ut for. Det er vel ikke bare økonomiske fordeler som gjør at mange kjører Tesla? 

Baksidene? Et stort antall drepte og hardt skadde, naturinngrep som etter hvert har blitt temmelig omfattende. Naturskade: Av salting, gummi fra dekkene og fortsatt vil det være klimagasser. Og det hele må driftes. Veldig mange kostnader samlet sett – kostnader vi åpenbart har vært villige til å ta. Skulle vi være med, så måtte vi henge på. For mennesket er et vesen som har forflyttet seg til all tid. 

Og tenk på muligheten vi har fått til å bare slappe av, da. Men her snakker vi mer om en slags null-sum. Mindre arbeidsslitasje (+), økt risiko for overvekt (-). 

Selv får jeg en assosiasjon til en sjokoladereklame når jeg tenker på utvikling av biler; vi bare fortsetter å jobbe vi, for verdens beste sjokoladen er ennå ikke laget. 

Bilen har bidratt til å muliggjøre en mer kompleks geografisk organisering av store deler av samfunnet. Man kunne kjøre til jobb og dermed bo lenger fra jobben. Køene ble større – og veiene måtte bli bredere – med påfølgende kostnader og naturinngrep. Nå bor mange ganske langt fra jobben. Det gjør samfunnsstrukturen mer sårbar i en tid der beredskap har kommet høyere på dagsorden. Ikke alle kan jobbe hjemmefra dersom krisen inntrer. 

Jeg blir nysgjerrig – så vi for oss disse ulempene da bilen ble introdusert? Neppe. Vi har nok tenkt på problemene etter hvert som de har dukket opp. Det slår meg at mye av det vi jobber med i samfunnet handler om å rydde i problemer som vi selv har introdusert. Kunne vi hatt mindre rydding i rot – dersom vi tenkte mer eller annerledes på forhånd? Og hvorfor ser vi ikke det som kommer? 

Begeistring er et ord som slår meg. Vi lar oss så lett begeistre. Det vises bilder fra Australian Open i nyhetene. Utrolig mange mennesker er ute og ser på to som slår ball. Så mange som begeistres sammen. Det kunne i og for seg vært en fotballkamp i England også. Mennesket evner å begeistres! Er det det som er driverne for teknologi-utviklingen? 

Hva er det vi begeistres over i dag, i tillegg til ymse sporter? Det må være appene og den kunstige intelligensen. Alt skal i dag forbedres ved kunstig intelligens og apper. Skal vi være med – så må vi henge på. Men blir det mer effektivt – om vi får frigjort et sekund i hverdagen. Når vi bruker disse sekundene på apper, da er vel nytten for den enkelte av oss omtrent null? Et par eksempler: 

Vipps er en begeistringsapp – og selv jeg må innrømme at den er kjekk å ha. Men veldig mye tid sparer jeg faktisk ikke. Den store innsparingen knyttet til det å betale var for meg da bankene ga oss mulighet for å betale regninger ved å sende innbetalinger i posten. Da slapp vi å dra tidlig fra jobben, for å stå i en betalingskø i banken sammen med andre frustrerte kunder. Det ga økt frihet, mindre stress og minst en time spart for meg. Vipps er bare en detalj, kjekk å ha. Og nødvendig dersom man skal kjøpe en kopp kaffe på et idrettsarrangement. Det er kjekt og besparende for idrettslaget. Men gir det meg økt frihet? Neppe. Det øker avhengigheten av telefonen.

Bankene har spart en god del, vil jeg tro – når det meste av betalinger nå er automatisert. Det er kanskje ikke meningen av vi som enkeltpersoner trenger å spare tid?

Andre begeistringsapper jeg har merket meg? Gå-apper!! De skal gi nye mål i livet. Helsemyndighetene vil helt sikkert applaudere og si at dette gir mer helse. Men er vi sikre på at gå-appen samlet sett gir et mer effekt for helse-Norge? Er det noe vi burde vært oppmerksomme på? Jeg liker å gå jeg. Det er mål nok for meg.

Jeg undres: Hvem har egentlig nytte av all effektiviseringen. Er det noe skyggesider vi ikke ser, jfr. eksemplet med veinett og biler. Noen skyggesider av appene har blitt løftet, men har så langt ikke bremset euforien – bare interessen for å løse problemene. Evner vi å se fordeler og ulemper i et helhetlig bilde, eller er bildene for komplekse for oss? Det var enklere med røykingen – der ble det etter hvert åpenbart at ulempene ble for store – for de mange.

Kan hende det er behov for at ingeniør-utdanning får en spesialisering også innen samfunnskonsekvenser – der man ikke bare lærer å være løsningsorientert, men også trener på kreativitet knyttet til følgekonsekvenser. Jeg tror jeg vil heie på det.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.