Audun Blegen. Foto: Moment Studio
Innlegg: Entreprenørenes rolle i totalberedskapen - forberedelse på kriser og krig
Både regjeringens totalberedskapsmelding og Natos artikkel 3 understreker hvor viktig det er med et tett samarbeid mellom sivile og militære aktører for å sikre at samfunnet sikres kontinuerlig drift og trygge sikkerheten. Entreprenørene spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet, enten vi snakker om økende militære trusler eller klimaendringer.
Innlegg av:
Administrerende direktør Audun Blegen i Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA)
Forventningene til hva vi kan bidra med handler ikke bare om
statens forpliktelser overfor egne innbyggere, men også våre
Nato-forpliktelser. Natos artikkel 3 er tydelig: Vi skal sikre kontinuitet i
nasjonale styringssystemer og kritiske offentlige tjenester, stabil kraftforsyning,
evne til å håndtere store forflytninger av mennesker, nødvendig og stabil mat-
og vannforsyning, evne til å håndtere masseskader, robuste sivile
kommunikasjonssystemer og transportsystemer. På alle disse områdene vil
entreprenørene ha en sentral rolle.
Vi er samfunnets muskler
Hvem skal stå klare til å iverksette store, komplekse
oppdrag nesten umiddelbart? Svaret er selvsagt. Det er Entreprenørene. Vi har
spisskompetanse og ressurser til prosjektering, planlegging, kompetansedeling,
utføring og prosjektledelse. Det er naturlig at totalberedskapsmeldingen peker
på de ulike forvaltningsnivåenes rolle i å koordinere beredskapen, men for at
meldingen skal gi mening og løfte beredskapen til nødvendig nivå, må
entreprenørenes rolle anerkjennes og beskrives tydeligere.
Sikkerhet i tildelingskriteriene
Sikkerhet må være en del av tildelingskriteriene i
anskaffelsesprosessen. Dette må sikre at leverandører som kan tilby høy
sikkerhet, blir prioritert. Statens veileder fra 2019 om Ivaretakelse av
sikkerhet i offentlige anskaffelser er god, men den praktiske gjennomføringen har
vært for svak og den praktiske konsekvensen er det i dag vanskelig å få øye på.
Nå må det igangsettes et arbeid for å tydeliggjøre vår sikkerhetsstrategi rundt
offentlige anskaffelser ytterligere. Sikkerheten må ivaretas, og vi kan ikke
være likegyldige til hvem som bygger hva i Norge. Samtidig må vi være ærlige om
konsekvensene av at færre vil kunne delta i utbyggingen av nødvendig
infrastruktur, både på individ- og selskapsnivå.
Energiberedskap
Vi lever i en tid hvor vi må holde mange tanker i hodet
samtidig. Vi må kunne holde blikket på målet om et lavutslippssamfunn uten å
miste evnen til å håndtere kriser som påvirker energiforsyningen frem til målet
er nådd. Dieseldrevne maskiner vil være helt avgjørende i lang tid fremover. Vi
opplever at energiberedskap generelt, og dieselberedskapen spesielt, har blitt
neglisjert hvis et forsvarlig totalberedskapsnivå skal være målet. Når
Stortinget nå skal behandle totalberedskapsmeldingen, må vi forvente ærlighet
rundt disse problemstillingene og en klar bestilling om at nivået på
dieselberedskapen må opp.
Fullfinansiering
Når EU og NATO nå girer opp og setter full fart på
omstillingen til et beredskapssamfunn, kan ikke den norske beredskapsdebatten
strande på spørsmålet om hvem som skal finansiere vår nasjonale beredskap.
Grunnleggende sikkerhetsinfrastruktur som tilfluktsrom må sikres gjennom
offentlig finansiering. Ingen politikere vil kunne stå ved at dette ikke ble
løst fordi det offentlige nektet å betale regningen. I tillegg må det legges en
plan for å rehabilitere eksisterende tilfluktsrom. Dette arbeidet må komme i gang
raskt.
Det er med andre ord en stort stykke arbeid som gjenstår før
stortinget har en beredskapsmelding som er tilpasset den tiden vi lever i.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.