Audun Blegen. Foto: Moment Studio
Audun Blegen. Foto: Moment Studio

Innlegg: Entreprenørenes rolle i totalberedskapen - forberedelse på kriser og krig

Både regjeringens totalberedskapsmelding og Natos artikkel 3 understreker hvor viktig det er med et tett samarbeid mellom sivile og militære aktører for å sikre at samfunnet sikres kontinuerlig drift og trygge sikkerheten. Entreprenørene spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet, enten vi snakker om økende militære trusler eller klimaendringer.

Innlegg av:

Administrerende direktør Audun Blegen i Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA)

Forventningene til hva vi kan bidra med handler ikke bare om statens forpliktelser overfor egne innbyggere, men også våre Nato-forpliktelser. Natos artikkel 3 er tydelig: Vi skal sikre kontinuitet i nasjonale styringssystemer og kritiske offentlige tjenester, stabil kraftforsyning, evne til å håndtere store forflytninger av mennesker, nødvendig og stabil mat- og vannforsyning, evne til å håndtere masseskader, robuste sivile kommunikasjonssystemer og transportsystemer. På alle disse områdene vil entreprenørene ha en sentral rolle.

Vi er samfunnets muskler

Hvem skal stå klare til å iverksette store, komplekse oppdrag nesten umiddelbart? Svaret er selvsagt. Det er Entreprenørene. Vi har spisskompetanse og ressurser til prosjektering, planlegging, kompetansedeling, utføring og prosjektledelse. Det er naturlig at totalberedskapsmeldingen peker på de ulike forvaltningsnivåenes rolle i å koordinere beredskapen, men for at meldingen skal gi mening og løfte beredskapen til nødvendig nivå, må entreprenørenes rolle anerkjennes og beskrives tydeligere.

Sikkerhet i tildelingskriteriene

Sikkerhet må være en del av tildelingskriteriene i anskaffelsesprosessen. Dette må sikre at leverandører som kan tilby høy sikkerhet, blir prioritert. Statens veileder fra 2019 om Ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser er god, men den praktiske gjennomføringen har vært for svak og den praktiske konsekvensen er det i dag vanskelig å få øye på. Nå må det igangsettes et arbeid for å tydeliggjøre vår sikkerhetsstrategi rundt offentlige anskaffelser ytterligere. Sikkerheten må ivaretas, og vi kan ikke være likegyldige til hvem som bygger hva i Norge. Samtidig må vi være ærlige om konsekvensene av at færre vil kunne delta i utbyggingen av nødvendig infrastruktur, både på individ- og selskapsnivå.

Energiberedskap

Vi lever i en tid hvor vi må holde mange tanker i hodet samtidig. Vi må kunne holde blikket på målet om et lavutslippssamfunn uten å miste evnen til å håndtere kriser som påvirker energiforsyningen frem til målet er nådd. Dieseldrevne maskiner vil være helt avgjørende i lang tid fremover. Vi opplever at energiberedskap generelt, og dieselberedskapen spesielt, har blitt neglisjert hvis et forsvarlig totalberedskapsnivå skal være målet. Når Stortinget nå skal behandle totalberedskapsmeldingen, må vi forvente ærlighet rundt disse problemstillingene og en klar bestilling om at nivået på dieselberedskapen må opp.

Fullfinansiering

Når EU og NATO nå girer opp og setter full fart på omstillingen til et beredskapssamfunn, kan ikke den norske beredskapsdebatten strande på spørsmålet om hvem som skal finansiere vår nasjonale beredskap. Grunnleggende sikkerhetsinfrastruktur som tilfluktsrom må sikres gjennom offentlig finansiering. Ingen politikere vil kunne stå ved at dette ikke ble løst fordi det offentlige nektet å betale regningen. I tillegg må det legges en plan for å rehabilitere eksisterende tilfluktsrom. Dette arbeidet må komme i gang raskt.

Det er med andre ord en stort stykke arbeid som gjenstår før stortinget har en beredskapsmelding som er tilpasset den tiden vi lever i.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

Powered by Labrador CMS