Innlegg: Enova er ikke til «for folk flest»

I all hovedsak har myndighetene så langt lykkes med å balansere sin økonomiske politikk kombinert med Norges Banks bruk av rentevåpenet. Dette for å dempe prisstigningen, sikre sysselsettingen og styrke den norske kronen. Men det er noen ofre på veien, og særlig opplever byggenæringen stor aktivitetsnedgang. Som følge av dette har stortinget nå til behandling et forslag fra Rødt hvor det anbefales en forlenget permitteringstid til hele 52 uker. Videre foreslås det at regjeringen skal fremme forslag om hvordan myndighetene kan sikre at aktiviteten og sysselsettingen i byggenæringen opprettholdes, slik at næringen ikke mister fagarbeidere og at det bygges tilstrekkelig antall boliger.

Utfallet av stortingets behandling blir avklart i midten av mars. I komitehøringen var budskapet fra Bygghåndverk Norge til Arbeids- og sosialkomiteen at en forlengelse av permitteringstiden ville ha liten betydning. Dette fordi de fleste håndverkere, istedenfor en langvarig periode på trygd man vanskelig kan leve av, i et generelt stramt arbeidsmarked vil gå til andre jobber. Mange av disse vil være tapt for byggenæringen når markedet tar seg opp igjen.

Til forslaget om tiltak som på kort sikt kan gi aktivitet er energieffektivisering av eksisterende bygg blitt et sentralt tema. De fleste, også politikerne, peker da på Enova som løsningen. Problemet er at det oppdraget som Enova er gitt av myndighetene er knyttet til teknologiutvikling, ikke innrettet for mindre energieffektiviseringtiltak av bygningskroppen på privateide boliger. Det stilles krav om at hele tiltaksplanen må være gjennomført i.h.t fastsatte kriterier. Et Enovatilskudd stort kr. 100 000,- på en enebolig utløser betydelig inngrep, stort materialbruk og et investeringsbehov på mellom 3 – 5 mill. kroner. Bygghåndverk Norge mener myndighetene isteden burde etablere enklere tilskuddsordninger til støtte for delvis oppgradering som vindusutskifting, etterisolering av yttervegger og tak.

Det understrekes at vår kritikk ikke er rettet mot Enova, da de i hovedsak leverer på oppdraget fra myndighetene. Kritikken går i retning av politikere som ved gjentagende anledninger unnlater å etablere ordninger som treffer boligeiere med vanlig økonomi, og som utløser energieffektivisering.

Siden Enova i det politiske system er å anse som en «hellig ku», fremmet Bygghåndverk Norge i høringsmøte forslag om et tidsbegrenset MVA-fritak for årene 2024 og 2025 tilknyttet energiøkonomisering. Dette for boliger bygd før de skjerpede klimakravene som kom gjennom TEK 07. Det er et målrettet og enkelt tiltak, vil utløse umiddelbar sysselsetting og understøtter Norges klimamål, hvor man har en forventning om energieffektivisering av eksisterende bygg med 15 – 20 Twh allerede innen 2030. I tillegg til å bidra i det grønne skiftet vil et slikt midlertidig MVA-fradrag raskt sikre oppdrag til bransjens fagarbeidere over hele landet, tilsvarende for produsentleddet og byggevarehandelen, samt gi et sterkere og bredere leverandørmarked når etterspørselen tar seg opp igjen. I forbindelse med forslag om MVA-fritak ble det understreket at dette skulle evalueres løpende i forhold til sysselsettingseffekt, energiøkonomiseringseffekt, provenyeffekt og revurderes i forbindelse med Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 2026.

I mars kommer det en avklaring om Stortinget har andre ambisjoner enn å sende håndverkere ut i ledighet, eller over til andre næringer. I juni vil behandlingen av revidert nasjonalbudsjett gi svaret på om man i en avgjørende situasjon for byggenæringen og de forventninger som stilles til den for å bidra til redusert energibruk, gjennom et midlertidig mva-fradrag vil sikre aktivitet og mer energieffektive bygg.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.