Innlegg: Enklere og grønnere med nye EU-regler

Byggevareforordningen vil ha stor betydning for byggenæringens fremtid både når det gjelder bærekraft, digitalisering, og juridiske krav. Den representerer ikke bare et skifte mot en grønnere byggenæring, men den byr også på en mulighet for industrien når det gjelder digitalisering.

Aktører i den norske byggenæringen må forholde seg til endringene gjennom EØS-avtalen. Da dette er en forordning, betyr det i praksis at den automatisk blir en del av norsk lovverk. Innføringen inneholder riktignok en overgangsperiode, og produsenter vil kunne benytte det gamle lovverket parallelt i uoverskuelig fremtid. Men jeg tror likevel at den reviderte byggevareforordningen vil ha en konkurransevridende effekt, og produsenter som vil unngå å bli utkonkurrert på sikt, må kjenne sin besøkelsestid og følge med i timen.

Byggherrer og entreprenører må også møte de nye kravene, og samtidig forstå hvordan disse kan bidra til å løse mange av utfordringene de sitter med. Utvikling av nye forretningsmodeller, håndtering av forretningsrisiko, og optimalisering av arbeidet med klimaregnskap, er eksempler på oppgaver som vil bli enklere basert på kravene i den nye byggevareforordningen. For å lykkes med dette, er det vel og merke viktig at kunnskapsnivået om det grønne digitale skiftet økes internt i organisasjonene.

Nye krav til ledelsen
De nye reviderte lovkravene vil medføre endringer innenfor en rekke virksomhetsområder. Her må også ledergrupper og styrer i den norske bygge- og anleggsnæringen forstå hva dette betyr i praksis, og hvilke muligheter og verktøy den nye lovgivningen åpner opp for. Å forstå at byggevareforordningen innfører en felles digital grunnmur, en felles europeisk dataordbok, blir avgjørende. De nye kravene angår ikke kun ekspertene i organisasjonen, men vil tvinge frem strategiske spørsmål som må forankres på ledelsesnivå.

Med bakgrunn i kravene i den nye byggevareforordningen, hvordan vil for eksempel offentlige aktører gjøre grønne innkjøp? Hvordan vil produsenter måtte endre sine datasystemer? Hvordan skal byggherrer kravstille leveranser på prosjekter? Hvordan skal en entreprenør sjekke at et levert vindu tilfredsstiller tekniske krav og kundekrav? Hvordan skal alle aktører dokumentere karbonutslippstall på en omforent og transparent måte? Hvordan skal vi lykkes med ombruk av byggevarer? Det er noe man bør begynne å tenke på dersom man ikke har gjort det allerede.

Digitalisering som driver for en grønnere byggenæring
EU Green Deal, eller EUs grønne giv på norsk, er en samling av politiske initiativ hvor blant annet byggevareforordningen (CPR), økodesignforordningen (ESPR) og taksonomien er noen eksempler som inngår. Formålet med EU Green Deal er at vi skal lykkes med det grønne skiftet, og byggenæringen vil være en avgjørende brikke for at man skal klare målsetningen om å gjøre Europa til et klimanøytralt kontinent innen 2050. Hvordan man kan benytte digitalisering for å lykkes med å nå bærekraftmål i byggenæringen får stor oppmerksomhet i EU.

Min erfaring gjennom å ha jobbet med digitalisering av byggenæringen i mange år, også på europeisk nivå, er likevel at det er en overraskende stor mangel på kunnskap om temaet. Erkjennelsen av at digitalisering er en forutsetning for å lykkes med helhetlige bærekraftinitiativ sitter også langt inne. Og kanskje mangler det også en interesse for det? Til tross for hederlige unntak og mange flinke fagfolk, opplever jeg at dette gjelder både på myndighetsnivå og i næringslivet.

En terskel å komme over
For mange aktører i byggenæringen kan nok de ulike nye EU-reglene virke overveldende og vanskelige. Vi har alle mye å gjøre i hverdagen, og presset på den enkelte er stort. Det er heller ikke til å stikke under en stol at dette er kompliserte prosesser.

Samtidig må vi likevel være klar over at den nye byggevareforordningen (sammen med andre forordninger) vil medføre fundamentale endringer for bygge- og anleggsnæringen. Selv om det kan være overveldende å ta inn over seg at næringen de neste årene vil endre seg drastisk, drevet gjennom av offensiv lovgivning fra EU, er det også viktig å huske på alle fordelene dette vil gi.

Bevegelse mot grønnere og mer digital praksis
I den reviderte byggevareforordningen implementeres det som heter digitale produktpass (DPP). Jeg opplever at dialog rundt digitale produktpass gjør det enklere for ledere og fagfolk å forstå sammenhengen, se verdien av en felles digital grunnmur, og få klarhet i hva dette innebærer for dem. Tidligere har mange i tillegg slitt med intern forankring når det gjelder behov for økt digitalisering da dette krever endring av prosesser og organisering. Men med innføringen av digitale produktpass er det lettere for dem å forklare.

Et digitalt produktpass er kort fortalt en digital representasjon av byggeklossene vi bruker for å bygge. Produktpasset inneholder to elementer:

-En «QR-kode» som identifiserer produsent, produksjonssted, og unikt produkt ID.

-Informasjon om byggevaren, inkludert sikkerhetsinformasjon, bruksanvisning og ytelses- og samsvarserklæring.

Det nye digitale produktpasset vil også inneholde informasjon om miljøegenskaper (EPDer) og innhold av farlige stoffer. Til sammen betyr dette at man har et felles sted for å finne relevant informasjon om tekniske egenskaper (brann, lyd, energi etc.), FDV-dokumentasjon, fotavtrykksdata, farlige stoffer, og annen relevant informasjon for produktets levetid. Dette betyr også at fremtidige IT-plattformer, databaser og systemer vil har et felles sted for å finne relevante produkter, sammenligne deres egenskaper, og velge mer bærekraftige produkter og løsninger.

Det er det ansvarlige foretaket som bringer produkter til markedet (som oftest en produsent) som vil bli ansvarlig for å utarbeide digitale produktpass. EU har også fremhevet at den reviderte byggevareforordningen må samsvare med sirkulærøkonomiske prinsipper, fremme bærekraft, holdbarhet og resirkulerbarheten til produkter og den følger økodesignforordningen (ESPR).

Veien videre
Jeg opplever at mange byggherreorganisasjoner og store entreprenører i dag utvikler systemer for prosjektering, kostnadskalkulasjon, innkjøp, livssyklusberegninger og samfunnsansvarsregnskap uavhengig av hverandre. Det er behov for at virksomhetene etablerer en digital organisasjon som forstår sammenhengene mellom digitale produktpass og sine egne virksomhetsområder. Ved å sette seg inn i rammeverket rund digitale produktpass for byggevarer, er jeg sikker på at mange biter vil falle på plass.

Mitt praktiske råd til aktører i den norske bygge- og anleggsnæringen er å orientere seg godt om det som skjer, dedikere ressurser til arbeidet internt og løfte frem temaet. De interne ressursene som jobber med dette fortjener større oppmerksomhet. Arbeidet de gjør vil utvilsomt påvirke forretningsstrategien til selskapet eller organisasjonen de tilhører i årene som kommer. Og som sagt, endringene er rett rundt hjørnet.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.