Innlegg: Byråkratisert byggeprosess gir høy prisvekst for boliger

Hva kan gjøres med dette? Vil mer regelverk og økte dokumentasjonskrav være prestasjonsfremmende og øke produktivitet? Er virkelig boligbyggingen i dag så mye dårligere enn for 30 år siden, slik noen hevder? Vi mener at svarene på disse spørsmålene er nei!

Vi har lest om kostnadseksplosjon, fordyrelse og sløsing med ressurser i offshore-sektoren. Fra lærere har vi hørt om økende rapporteringskrav og fra helsepersonell om administrative oppgaver som stjeler ressurser fra pasientkontakten. Snakk med folk innen landbruk, fiskeri eller nær sagt hvilken som helst næring – vi mistenker at trenden med økende grad av detaljregulering, velment rapportering og kontroll kan bekreftes over alt. Slik er det også i byggebransjen.

Boligprisveksten de siste tiårene har absorbert en betydelig kostnadsvekst for nye boliger. Det er åpenbart at en tilsvarende prisvekst ikke kan fortsette inn i de neste tiårene. Det betyr at vi må finne løsninger som sørger for at kostnadene forbundet med oppføring av nye boliger ikke øker mer enn det normale lønnsnivået. Tilgang til boliger for alle tilsier at kostnadene må reduseres for at det skal bli rimeligere å bo!

Boligpolitikken har skiftet fra å sikre at folk har tilgang til en egnet bolig, til å sette stadig høyere tekniske krav til hvordan en bolig skal bygges. Dette har bidratt til økte byggekostnader. Boligbyggerne har måttet strekke seg for å klare forskriftskravene, nær sagt uten hensyn til hva dette har kostet for de som skal kjøpe boligene. Høye priser for ny bolig har smittet over på bruktmarkedet og bidratt til høyere priser for brukte boliger. Denne politisk styrte prisveksten har vært en fordel for alle som allerede er inne i markedet og eier en bolig, mens de som skal inn i markedet og skaffe seg en bolig har fått det vanskeligere. Enkelte kostnadsdrivende forskriftsendringer kan fremstå som lønnsomme i det lange løp, men dette er til liten hjelp for de som skal kjøpe sin første bolig. Økte kostnader leder umiddelbart til økte priser, og det er uinteressant at en merinvestering kan bli lønnsom etter 20 – 30 år. Et gammelt ordtak sier at «det er dyrt å være fattig». Slik har det blitt i dag for alt for mange.

Byråkratiseringen i samspillet mellom byggenæring, organisasjoner, regulerende myndigheter i Norge og EU vokser år for år, og driver byggekostnadene opp. Andre næringer som oljeindustrien og bank må gjennomføre store kostnadskutt som reaksjon på endringer i markedene. Hvem vil sette grense for kostnadsveksten i boligbyggingen?
Som en start kan våre politikere fastsette et mål om at boligkostnadene skal holdes innenfor normal lønnsvekst for de som skal kjøpe boliger. Vi diskuterer gjerne hvordan dette målet skal kunne realiseres i samspill mellom myndigheter og boligbyggere.

Mange forskriftskrav er gjenstand for tolkning. Vi foreslår at det snarest vurderes hva som kan nedreguleres og ikke oppreguleres i tolkningen av forskrifter. Dette kan skje på forskriftenes veiledernivå, hvor man ikke går for dokumentasjon av "alt", men av "noe" ut fra en prioritering. Dette gjelder alt fra byggevaredokumentasjon, dokumentasjon av kvalitetssikring, teknisk dokumentasjon, FDV-dokumentasjon, HMS-dokumentasjon osv. Problemet oppstår når vi skal ha en "vanntett" papirbasert informasjon, før vi kan håndtere hele informasjonsstrømmen elektronisk og sømløst. Vi mener at følgende forslag vil bidra til kostnadsmessig slanking for boligbyggingen:

* Ton ned dokumentasjonskravene i veiledning til forskrift. Dokumentasjon av "alt" er sløsing med ressurser. La krav til kvalitetssikring være styrt av foretakenes kost/nytte-betraktninger. Sett heller krav til systematisk forbedring, slik vi er vant til fra arbeidet med internkontroll.

* La folk kjøpe boligstandard etter egen lommebok.

* Innfør regel om at nye kostnadsdrivende krav som innføres, skal føre til at andre krav med tilsvarende kostnad tas bort.