Innlegg: Byggenæringen er klar

Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen er Norges største fastlandsnæring målt i antall sysselsatte. Næringen er landets største distriktsnæring, og spiller en svært sentral rolle i samfunnsutviklingen gjennom å utvikle, bygge og drifte det bygde miljø vi lever i. Omkring 15 prosent av de norske co2-utslippene tilskrives aktiviteter innen bygg, anlegg og eiendom. Næringen har jobbet allerede i flere år for å se på tiltak for å kunne kutte utslippene.

Forutsigbarhet er nøkkelen
Helt overordnet er det viktig å peke på at forutsigbarhet både når det gjelder innfrielse av krav i lov og forskrift og krav til offentlige innkjøp. Det må være lønnsomt å satse grønt. Signalene fra ordførerne er positive. Vi trenger tydelige signaler som gjelder offentlige innkjøpers krav. Store anleggsmaskiner krever store investeringer. En elektrisk anleggsmaskin kan i dag være for eksempel tre ganger dyrere enn en konvensjonell, blant annet fordi den ikke er serieprodusert på grunn av lav etterspørsel til nå. Vil for eksempel offentlige innkjøpere gi fortrinn for utslippsfrie maskiner og løsninger slik at leverandøren kan kalkulere med at den kommer i bruk? Dette er helt nødvendig for å øke etterspørselen hos maskinleverandørene. Vi må også ha insentiver til nullutslippskjøretøy.

Å renovere er et godt klimatiltak
Det er viktig å se klimakampen i et større bilde og inkludere egne innbyggere i klimakampen. Blant annet er det å renovere bygningsmassen et svært godt klimatiltak. Energieffektivisering av bygg frigjør ren energi på en konfliktfri måte som også ivaretar biodiversitet. Det øker levetiden på bygg, noe som er et særdeles viktig tiltak for å få ned klimagassutslippene og et viktig bidrag i sirkulær økonomi. Det kan ligge muligheter både i ombygging, energieffektivisering, oppgradering til dagens standard, ny bruk og påbygg. Slik må også arealressurser og eksisterende infrastruktur utnyttes. Storkommunen har mye å hente med å se på egen bygningsmasse, men også innbyggernes bygg. Det må tas i bruk virkemidler for skrittvise tiltak for økt energieffektivisering av bygninger. Enovas virkemidler må bidra på flere måter enn i dag.

Vi er helt enige med kommunene når det gjelder å få inn klimakrav i regelverket
Teknisk forskrift, TEK, er et viktig virkemiddel for at klima og sirkulære kvaliteter skal vektlegges i byggenæringen. Her må også byggevarer inngå, og da som en del av helhetlige livsløpsbaserte krav baserte på internasjonale standarder slik at man sikrer like konkurransevilkår som vil bidra til reduserte utslipp. Det næringen har behov for er en innstrammingsplan – og igjen forutsigbarhet, både for industri, men også når det gjelder kompetanse. Strammere klimakrav og krav til sirkulære løsninger vil blant annet innebære omlegging av industriprosesser og det er behov for å utvikle nye produkter, løsninger og forretningsmodeller. Hele næringen må gjennomgå et kompetanseløft i hvordan klima- og sirkulære krav skal gjennomføres og dokumenteres og her må også bestilleren få et kompetanseløft slik at de vet hva de etterspør. Vi må også utvikle anskaffelsesregelverket med miljøkrav. Pris skal ikke være eneste tildelingskriterium ved tildeling av bygg og anleggskontrakter. Her har vi fortsatt en vei å gå. I BNLs medlemsundersøkelse fra 2021 så svarer 45 prosent at pris har vært det avgjørende ved tildeling av anbud siste år.

Digitalisering er en forutsetning
En overgang til en mer sirkulær byggenæring vil kreve mer bærekraftige materialer, ombruk og materialgjenvinning. For å dokumentere at bygg og byggematerialer oppfyller kravene, må man vite hva man måler og hvordan. Et betydelig bidrag til en sirkulær byggenæring er derfor at det utvikles et felles system for hvordan egenskapene til byggevarer entydig dokumenteres. Digitalisering, maskinlesbar produktdokumentasjon basert på standarder og felles spesifikasjoner er en forutsetning for å lykkes.

Digitale hjelpemidler vil være sentrale og disse må utvikles i et samarbeid mellom næring og myndigheter. Her er byggenæringen godt i gang. Vi inviterer gjerne også kommunene med på dette arbeidet.

Ordførerne spør "Hvem tar opp hansken?"
BNL er enig i byggeregelverket må brukes til å redusere klimagassutslipp ved å stille klimakrav til materialer og løsninger, og kommunene må som ordførerne påpeker bruke sin innkjøpsmakt. Det er stor bredde i tiltak som er nødvendig for å få ned utslippene. Og ganske riktig så fordrer dette også endringer i regelverket. Inntil dette regelverket er på plass, anbefaler vi at kommunene stiller helhetlige klimakrav for sine egne bygg og anlegg. På denne måten kan kommunene bruke sin kraftfulle innkjøpsmakt, mens vi venter på myndighetene.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.