Innlegg: Byggenæringen blir ikke sirkulær uten avfall- og gjenvinningsbransjen

Det har i senere år vokst frem selvstendige ombrukssentraler som et supplerende tilbud i verdikjeden mellom byggeprosjekter og gjenvinningsaktører. Likevel skjer ombruk i beskjeden skala og med beskjeden lønnsomhet. Ombruk er derfor ennå ikke et integrert tilbud i verdikjedene, tross at forbruket av byggevarer i Norge er mer enn 20 ganger høyere enn de totale avfallsmengdene i sektoren. 

Denne markedssvikten er et gjennomgående symptom på den sirkulære tilstanden i Norge. Vi må derfor anerkjenne at byggenæringen ikke kan bli sirkulær alene. Omsetning av sirkulære råvarer på industriell skala krever sterkere virkemidler - som også må inkludere avfall- og gjenvinningsbransjen.

2025 byr på en rekke muligheter for regjeringen til å styrke virkemiddelbruken på en måte som kan øke omstillingsevnen på tvers av hele verdikjeden for byggevarer.

Snart lanseres et tiårig samfunnsoppdrag for å akselerere den sirkulære omstillingen i Norge. Myndighetene har imidlertid en tendens til å snakke om den sirkulære omstillingen som en felles dugnad, der aktørene i markedet selv skal finne løsninger og ta risikoen for nødvendige investeringer. Dette er en uheldig tilnærming. 

Den sirkulære økonomien krever store strukturelle endringer som ikke kan løses uten at hele verdikjeden koordinerer innsatsen samtidig. Myndighetene bør ta lærdom fra EUs evaluering av oppstartsfasen for sine fem samfunnsoppdrag: fastsett tydelige og målbare mål, og øremerk robuste summer til å fasilitere og delfinansiere porteføljen av tiltak.

I disse dager etterspør Enova innspill til sine støtteprogram innenfor sirkulære tiltak i bygg. Programmene er imidlertid kun rettet mot byggherrer. Det finnes ingen særskilte programmer designet for å øke flyten av sirkulære råvarer tilbake til byggenæringen fra avfall- og gjenvinningsbransjen. 

Enova burde for eksempel hatt programmer som bidro til å øke lønnsomheten for behandlingsmåter for avfall, støttet drift av ombrukssentraler for byggevarer, og standardiserte metoder for anvendelse av opphørskriteriene for avfall. 

Sirkulær omstilling vil også kreve strengere regulering. Oppropet “Klimakrav i TEK” er siste variant i et mangeårig budskap fra en samlet byggenæring, som ønsker innføring av grenseverdier for klimagassutslipp fra materialbruk i byggteknisk forskrift (TEK). Oppropet sammenfaller med at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) sender sitt forslag til revidert TEK til Kommunal- og distriktsdepartementet innen 1. mars.

DiBK utreder dessuten relevante tiltak knyttet til standardisering, rapportering og deling av informasjon tilknyttet byggeprosjekter. Det er veldig bra, for en bransje som i veldig liten grad er digitalisert eller har standardisert IT-arkitektur for datadeling. Samtidig skal Brønnøysundregistrene tilrettelegge for digital rapportering innenfor bærekraftsdirektivet. Også her er avfall- og gjenvinningsbransjen sentral - da sirkulær omstilling vil kreve avfallsdata av høy kvalitet både oppover og nedover hele verdikjeden. 

Myndighetene har altså full mulighet til å kombinere to uttalte strategiske ambisjoner: Norge skal bli et foregangsland innen sirkulær økonomi, og Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region i 2030. Men, for å sitere Vømmøl Spellmannslag: “det e ittjnå som kjæm tå sæ sjøl”. Avfall- og gjenvinningsbransjen er klare til å samskape - heller ikke de får til dette selv!

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.