Hege Auråen har skrevet dette innlegget om kvinners posisjon i byggenæringen. Foto: Privat
Hege Auråen har skrevet dette innlegget om kvinners posisjon i byggenæringen.

Innlegg: Byggebransjen er ikke attraktiv for kvinner

Jeg har opplevd å ikke bli hørt fordi jeg er kvinne, og jeg har fått menn til å presentere mitt budskap til motparten for å bli hørt i «min» sak. Hvorfor er vi ikke nærmere en mer kjønnsbalansert bransje i 2021? spør Hege Auråen i dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel.

Artikkelforfatteren

Hege Auråen jobber til daglig i byggenæringen og har skrevet dette innlegget om kvinners posisjon i bygg- og anleggsbransjen.

Sommeren for ett år siden ble hele byggebransjen rystet etter en artikkel om lærlingen «Ida» og hennes opplevelser tidlig i karrieren. Det kom flere artikler ut om andre kvinner i bransjen som opplever trakassering i løpet av sommeren 2020.

Som kvinne selv i denne bransjen var dette trist å lese, men dessverre ikke overraskende. Det som overrasket meg, var mine egne kolleger som ble rystet over hendelsene som ble beskrevet i artiklene. Flere av hendelsene som er beskrevet har jeg selv opplevd i større og mindre grad i løpet av min karriere i byggebransjen.

Hvorfor er vi ikke nærmere en mer kjønnsbalansert bransje i 2021? Hvorfor er det ikke overraskende for meg å lese at man ikke blir respektert for rollen sin fordi man er en kvinne?

BDOs bygg- og anleggsanalyse for 2021 sier at kvinneandelen i bransjen økte mot 2016, men har siden avtatt. Andel kvinnelige daglig ledere er på 6% og andel kvinnelige styremedlemmer er på 4,4%. Byggebransjen er dårligst i klassen sammenlignet med næringslivet for øvrig. BDOs rapport viste også at søkertallene til bygg- og anleggsteknikk aldri har vært høyere enn i 2021, og kvinnelige lærlinger har økt fra 3,5% i 2010 til 6% i 2020.

Dette er positive tall, men hvordan ser bransjen ut når de er ferdig på skolen? Vi må ansvarliggjøre ledere i bransjen for å gjøre noe med denne store forskjellen. Dessverre virker det som at ledere i bransjen ikke har skjønt alvoret.

Jobben med å få en kjønnsbalansert bransje har stoppet opp. Konsernsjef i OBOS, Daniel Siraj, poengterer i et innlegg på sin LinkedIn-profil at en kvinnelig prosjektleder har håndtert en uheldig situasjon annerledes enn han ville gjort. Intensjonen med innlegget er bra, nettopp fordi han ønsker å ta et oppgjør med kvinnefiendtlige holdninger på byggeplass, men måten det kommuniseres på blir helt feil.

I innlegget ønsker han å drøfte hvordan situasjonen kunne vært håndtert annerledes, men må poengtere at dette er en kvinne. Dette er en av adferdene jeg ønsker å bevisstgjøre. Hva har kjønn å gjøre med diskusjonen?

Når det blir stilt spørsmål til hvorvidt et slikt innlegg bidrar til kjønnsbalanse i bransjen, svarer han «Fra vår side i OBOS har vi i flere år praktisert det vi preker».

Personlig har jeg selv opplevd å bli bedt om å skrive møtereferat av en leder i OBOS fordi jeg er kvinne, så hvorvidt dette er å praktisere det gode budskap kan man stille seg spørsmål ved.

Vi kvinner står som regel oftere i situasjoner hvor vi opplever en form for trakassering. De gangene jeg opplever dette, er det jeg som må agere først og dessverre ofte uten backing av mine kolleger. Hvorfor må vi kvinner alltid agere først?

Trakassering er et angrep ikke bare på meg, men på alle i bransjen. Det er noe som heter «den som tier samtykker». Denne adferden er etter min mening med på å gjøre denne bransjen lite attraktiv for kvinner. Og det viser dessverre også tallene fra BDOs rapport.

Som kvinner må vi ofte bevise at vi har en plass i byggebransjen. Jeg har personlig opplevd å ikke bli hørt fordi jeg er kvinne. Jeg har fått menn til presentere mitt budskap til motparten for å bli hørt i «min» sak. «Min sak», som ikke er presentert av meg, men av en mann for å bli hørt.

Vi kvinner er i undertall, og etter min tolkning av de siste rapportene fra BDO kommer vi til å være det en god stund fremover. Det er en økning i kvinnelige lærlinger og rekord i antall kvinnelige søkere på bygg- og anleggsteknikk, men kommer de til å bli igjen i byggebransjen når de blir kjent med den?

Det er dessverre grenser for hvor lenge kvinner orker å holde ut med en slik kultur. En kultur hvor vi må få menn til å presentere vår sak for å bli hørt. En kultur hvor vi selv må stå opp for en urett som blir gjort overfor bransjen. En kultur hvor vi kvinner må tåle å bli trakassert.

Skal vi oppnå kjønnsbalanse i vår bransje, må det være attraktivt å jobbe her. For alle.

Det er vel ingen som ønsker å jobbe på en arbeidsplass hvor man ikke blir respektert for hvilket kjønn man identifiserer seg med, eller hvem du elsker eller hva du tror på? Eller å føle deg liten og flau over at noen har gjort en urett mot deg som ikke blir slått ned på?

Jeg gir ledere i byggebransjen en utfordring om å vise at dere ikke tolererer trakassering. Slå tydelig ned på uakseptabel atferd. Jeg utfordrer dere også til å innrømme overfor dere selv og til bedriften at trakassering fortsatt er et stort problem i bransjen. Ansatte i bedriften deres har mest sannsynlig opplevd å bli trakassert på arbeidsplassen, av en kollega og/eller en utenfor bedriften.

Bevisstgjør deres ansatte om dette! Ikke se dere fornøyd med å være dårligst i klassen på andel kvinner i bransjen. Vi må sikte høyere!

Det fortjener vår bransje.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

Powered by Labrador CMS