Innlegg: Bygg- og anleggsmarkedet fortsetter å ta rentestøyten

Sysselsettingen vil, etter alle solemerker, gå ned i løpet av året. En av landets største hus- og hytteprodusenter, Boligpartner AS, meldte nylig oppbud. Etter 30 års drift blir nå 129 ansatte i selskapet direkte rammet av konkursen. Dette er nok dessverre ikke den siste boligbyggeren som må gi opp i år.

Målt i faste priser, estimerer vi at bygg- og anleggsmarkedet falt med 7 prosent i fjor fra året før. Inklusive prisvekst var nedgangen vesentlig mindre, kanskje rundt -2,5 prosent. Det er fallet i byggingen av boliger og fritidsboliger som er hovedårsaken til nedgangen. Våre prognoser viser at nedgangen vil fortsette i 2024, og vi spår rundt 4 prosent ytterligere (volum)fall i samlet bygge- og anleggsaktivitet. Aktiviteten ventes så smått å ta seg opp i løpet av andre halvår i år, men innhentingen vil ta lang tid. Prognosene våre viser at bygg- og anleggsproduksjonen først i 2026 vil nærme seg nivåene som var vanlig i årene mellom 2018 og 2022.

Det er store forskjeller mellom ulike delmarkeder og fylker, men i inneværende år er det ingen av delmarkedene som forventes noe særlig vekst. Holder vi anlegg utenfor, viser prognosen for byggemarkedet en nedgang i år på rundt 5 prosent. Boligbyggingen forventes å ta seg gradvis opp de neste årene, men vil ligge langt under det demografiske boligbehovet. Ferdigstillelsen av nye boliger avtar, og bunnen for boligtilførselen vil trolig nås i 2026. Dette øker faren for sterk boligprisvekst, i verste fall så sterk at den kan true den finansielle stabiliteten.

På den ene siden er det kanskje gunstig med få rentekutt framover, slik at ikke boligetterspørselen overstimuleres i en periode der markedet tilføres få nye boliger. På den andre siden kunne lavere renter muliggjort oppstart for flere boligprosjekter og gitt svakere boligprisvekst et par år frem i tid. Det kan bli vanskelig å få opp nyboligsalget og boligbyggingen uten rentekutt. Boligbyggingen er bare ett av mange hensyn sentralbanken må ta – puslespillet består av mange andre brikker. For boligbyggerne er det høye rentenivået hovedbekymringen. Spesielt fordi byggekostnadene har steget mye relativt til det generelle lønns- og prisnivået.

Mange av de registrerte igangsettingstillatelsene fra i fjor ble ikke brukt. Vi har beregnet at den faktiske boligbyggingen falt med rundt 10 000 boliger i 2023 fra året før. Gitt omtrent 3,4 årsverk pr. bolig, burde fallet alene føre til en nedgang i sysselsettingen på drøyt 30 000 personer. Det har ikke skjedd ennå, og det er flere mekanismer som hindrer at sysselsettingen vil falle så mye. Vi er imidlertid overbevist om arbeidsledigheten innen bygg vil stige i år, kanskje så mye at sentralbanken blir nødt til å ta mer hensyn til denne brikken. I en pressemelding fra fredag 3. mai, presiserer Norges bank at i den oppdaterte pengepolitiske strategien tolkes mandatet slik at sentralbanken skal legge stor vekt på sysselsettingen.

Den samme fredagen kom det en rentebeslutning som var som ventet, men kommunikasjonen var noe mer haukete enn vi ventet på forhånd. Ingenting tyder på en snarlig senking av styringsrenta for å avhjelpe problemene i byggenæringen. Det er relativt gode tider i andre deler av økonomien, blant annet innen eksport- og oljeleverandørindustri, i tillegg til at temperaturen i bruktboligmarkedet har vært overraskende høy i starten av 2024. Svak kronekurs og et solid lønnsoppgjør kan også bidra til at ventede rentesenkinger skyves ut i tid, spesielt om amerikansk økonomi fortsetter å utvikle seg sterkt. Jo lenger renta holdes på dagens nivå, jo mer øker faren for et større tilbakeslag innen bygg og anlegg, som fort kan smitte over på resten av økonomien og bli opphav til finansiell ustabilitet lenger ut i tid.

Innlegget sto først på trykk i Dagens Næringsliv.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.