Innlegg: Bruk a-krim-ressursene i det uorganiserte arbeidslivet

Av rapporten fra KPMG går det frem at det organiserte samarbeidet mot a-krim har avslørt mange saker og at temaet har fått stor oppmerksomhet i offentligheten. Samtidig har ikke samarbeidet resultert i flere siktelser, og pengebeløp sikret gjennom arrest og utlegg har gått ned. Det stilles på den bakgrunn spørsmål om ressursene til politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og NAV blir benyttet på riktig måte.

Dette er viktige spørsmål som myndighetsorganene bør engasjere seg i og ta på alvor. Og jeg mener det bør føre til endring i prioriteringene av innsats med sterkere fokus på forhold i den uorganiserte delen av arbeidslivet. Erfaringene indikerer også betydelige regionale forskjeller, med Oslo-regionen som verst i klassen.

Det betyr likevel ikke at a-krim er et ukjent fenomen i andre deler av landet. I slutten av april gjorde Arbeidstilsynet besøk på 27 byggeplasser i Bergen og ga ti vedtak om stans i arbeidet fordi det medførte fare for liv og helse. Seksjonsleder Marita Scott i Arbeidstilsynet uttalte til Bergensavisen at tallene er for høye når i snitt to av ti besøk ender med stoppordre. Det er ingen grunn til å være uenig med henne i det.

Rundturen på byggeplassene inkluderte i alt 47 tilsyn for å avdekke regelbrudd både knyttet til sikkerhet og arbeid i høyden, brakke- og hvileområder, samt arbeidsavtaler og lønnsforhold. Besøkene var i hovedsak uanmeldte, med mindre, i all hovedsak uorganiserte foretak og mindre byggeplasser som målgruppe. Det er her Arbeidstilsynet mener behovet for kontroll er størst, selv om det også kan forekomme slurv i store bedrifter

Aksjonen til Arbeidstilsynet ble gjennomført i samarbeid med Regionale verneombud (RVO) og Fair Play bygg og anlegg Vestland. Sistnevnte organisasjon ble etablert i mai i fjor som et topartssamarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Aktiviteten finansieres så langt av 11 organisasjoner, samt Vestland fylkeskommune og Bergen kommune. Det er et styre på seks personer, med like stor representasjon fra arbeidsgiverorganisasjonene og fagforeningene. Vi har ansatt en prosjektleder, og linket det hele sammen med tilsvarende organisasjoner i resten av landet. I kampen mot arbeidslivskriminalitet og brudd på regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS), har alle som tilhører det seriøse og organiserte arbeidslivet 100 prosent felles interesser.

I det landbaserte arbeidslivet har 143 mennesker mistet livet på jobb de siste fem årene. Arbeidstilsynet mener de fleste ulykkene som medfører tap av liv eller skade kunne vært unngått med bedre forebyggende tiltak. Bygg og anlegg er blant bransjene med flest arbeids- og dødsulykker. Det har selvsagt sammenheng med at det bare i den utførende delen av bransjen jobber over 260.000 mennesker. Etter varehandel er dermed bygg og anlegg den næringen i privat sektor som sysselsetter flest i Norge. Men kan vi slå oss til ro med at fordi bransjen er stor og av natur inkluderer mye fysisk arbeid, så skal vi konkurrere med hjemmene og veiene om å være arena for de fleste alvorlige ulykkene?

Selvsagt kan vi ikke det. Viktigere enn alt annet er at alle som om morgenen møter opp en byggeplass forlater den like hel og skadefri når arbeidsdagen er over. Som arbeidstaker i Norge har man rett på et forsvarlig arbeidsmiljø. Det stilles høye krav til sikkerhet på arbeidsplassen, og mye er regulert ved lov. Utfordringen er å få alle bedrifter og ansatte til å følge fastsatte bestemmelser hver eneste dag. I EBA sentralt og i de fleste av EBAs selvstyrte regioner, herunder EBA Vestenfjelske har vi etablert egne HMS-utvalg for å utveksle erfaringer og utvikle «best practice» på området. Bedriftene konkurrerer ikke når det gjelder tiltak for å ivareta de ansattes sikkerhet, liv og helse.

Men HMS har en kostnad, både med hensyn til anskaffelse av utstyr som trengs for å sikre trygg gjennomføring av ulike oppdrag, og til opplæring og jevnlig oppdatering og drill av personell som har sitt arbeid på en byggeplass. Dessverre registrerer vi at det særlig i underskogen av leverandører både til enkelte større, men i hovedsak til mindre byggeprosjekter, er altfor mange som unndrar seg denne kostnaden. Når det for eksempel utføres arbeid på et tak uten forskriftsmessig sikring, bunner dette etter min oppfatning i en kynisk holdning til menneskeverdet.

Det er imidlertid et faktum at slike aktører får slippe til, særlig i det såkalte ROT-markedet – rehabilitering, oppussing og tilbygg, som særlig dekker arbeid i private hus og eiendommer. Men vi finner også i større prosjekter med byggherrer som ikke bare burde vite, men vet bedre enn å slippe til aktører fra den uorganiserte underskogen. Konsekvensene hvis noe går galt, i form av straff og erstatning, kan bli betydelige for dem som har ansvaret for at det utføres arbeid i strid med lov og forskrifter. Likevel er det altfor mange som tar sjansen. Det innebærer behov for flere kontroller og oppfølging i denne sektoren.

For Fair Play bygg og anlegg Vestland er det derfor et hovedmål å sørge for like konkurransevilkår gjennom tiltak som fører til at hele byggenæringen jobber seriøst. Vi har vi som et supplement til myndighetene etablert en tipsordning der man ved mistanke om at en bedrift bryter loven, kan sende et varsel, og der man om ønskelig kan være anonym. Gjennom kontakt med Arbeidstilsynet og andre kontrolletater følges dette opp for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Fair Play har sammen andre aktører også som mål å gjøre det attraktivt å drive seriøst med fast ansatte, faglærte og lærlinger.

I byggebransjen skal det konkurreres på like og seriøse vilkår, ikke mot og mellom kriminelle aktører. Det er derfor det er så viktig at useriøse byggherrer og byggefirmaer blir tatt i grundige kontroller. De som systematisk gambler med arbeidstakernes sikkerhet fortjener ikke bare det gule kortet – de må vises av banen!

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.