Innlegg: Brennbar isolasjon

Intervjuet som omhandler bruk av brennbar isolasjon er ensidig og lite nyansert. Det refereres til to tilfeller der brennbar isolasjon har vært brukt, og der det i det ene tilfellet resulterte i en stor katastrofe med tap av mange menneskeliv.

I begge tilfeller var det brukt plastmateriale som isolasjon.

Det bidrar ikke til en saklig og god debatt omkring temaet isolasjon og brannsikkerhet når en person med så store påvirkningsmuligheter som Hugo Haug går ut og fremmer ønske om at alle andre isolasjonsmaterialer enn mineralull bør forbys!

Det finnes en rekke isolasjonsmaterialer som faller inn under begrepet «Brennbar isolasjon».

Plastisolasjon er allerede nevnt, men det finnes flere isolasjonsmaterialer basert på organiske materialer som har helt andre branntekniske egenskaper enn plast.

CBI Norge AS markedsfører ISOCELL celluloseisolasjon som er basert på avispapir.

Vi har gjennomført en rekke branntester ved SP Fire Research AS, og det foreligger en rekke brannklassifiserte konstruksjoner for vegger, tak og gulv med dokumentert brannmotstand på 30, 60 og 90 minutter (REI 30, REI 60 og REI90). Gjennomføringen av branntestene viser tydelig at ISOCELL celluloseisolasjon har minst like gode egenskaper med hensyn til brannmotstand som mineralull, og har klart bedre egenskaper med hensyn til integritet og isolasjon (EI).

Celluloseisolasjon er ønsket av mange også på grunn alle de andre positive egenskapene denne type isolasjon har.

Brann er et viktig og meget alvorlig tema. Hovedformålet i brannforskriftene er:

§ 11-1. Sikkerhet ved brann. «Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold».

Vi er selvsagt enige i at alle materialer og løsninger i et byggverk skal oppfylle gitte funksjonskrav, og at dette skal kunne dokumenteres.

En brann starter ikke på grunn av valgt isolasjonsmateriale, men konstruksjonen og isolasjonsmaterialet er viktige med hensyn til brannens utvikling og hastighet.

Haug mener at «funksjonskravene i byggeforskriftene er for så vidt tilfredsstillende, men at veiledningen med sine preaksepterte løsninger kunne fremmet bruk av ubrennbart materiale.»

For oss er dette et paradoks fordi vi mener de preaksepterte løsningene i veiledningene ensidig fremmer bruk av ubrennbar isolasjon, og således er konkurransevridende.

CBI Norge AS opplever stadig at veiledningen i VTEK legges til grunn ved valg av mineralull som isoleringsmateriale og at konstruksjoner og bygninger isoleres uten at det foreligger dokumentasjon på at konstruksjonene oppfyller brannkrav.

I et branntilfelle vil kledningen beskytte isolasjonen i en viss tid. Når kledningen er brent bort er det helt avgjørende at isolasjonen ikke faller ut, eller smelter. I begge tilfeller vil det få dramatiske følger for brannforløpet.

Selv om et byggverk er isolert med såkalt ubrennbar isolasjon er det et faktum at en brann utvikler seg meget raskt og ofte får fatale følger.

Vi mener at debatten bør handle om hvilke konstruksjoner og materialer som er mest robuste mot brann, og ikke om hvorvidt isolasjonsmaterialer skal utestenges på grunn av en meningsløs inndeling i klasse «Ikke brennbar/begrenset brennbar» der kun mineralull gis plass, og sekkeposten «Brennbar isolasjon» der alle andre isolasjonsmaterialer, uansett brannklassifisering etter gjeldende euroklasse, plasseres.

CBI Norge AS deltar gjerne i en saklig og bred debatt omkring temaet isolasjon og brann, men da må hele bransjen også være villige til å oppdatere seg på hvilke kapasiteter og egenskaper andre isolasjonsmaterialer enn mineralull har.

Det er veien å gå for å få mer presise veiledninger i byggeforskriftene, og også veien å gå for å oppnå bedre brannsikkerhet.

Med vennlig hilsen
CBI Norge AS
Ove Sør-Reime
Daglig leder