Innlegg: BREEAM-NORs energikrav ivaretar ikke taksonomien

I leserinnlegg på bygg.no 19. mai hevder Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse at BREEAM-NORs energikrav ivaretar EUs taksonomi. Innlegget hennes er et svar på leserinnlegg fra Arnkell Petersen dagen før, hvor han peker på at det ennå ikke er avklart hvordan taksonomikriteriene skal forstås i Norge.

Jeg mener Petersen har rett. Det er for tidlig å påstå at energikravene i BREEAM-NOR ivaretar taksonomikriteriene.

Utfordringen er at norske energimyndigheter ikke har tilpasset norske energiregler til regelverket i EU. Taksonomikriteriene henviser tydelig til primærenergi og nasjonalt krav om 'nearly-zero-energy building' (NZEB) i samsvar med EUs reviderte bygningsenergidirektiv fra 2010. Her i Norge har vi ikke innført dette direktivet. Vi har ikke definert NZEB-krav, og vi bruker ikke begrepet primærenergi. Energirammekravet i TEK17 er som kjent basert på totalt, netto energibehov. Vi mangler derfor referanse i vårt regelverk for taksonomikriteriene.

Bygningsenergidirektivet er sentralt for EUs innsats for å oppnå energieffektivisering og klimagassreduksjoner i bygningsmassen. EU fastsatte i 2002 det opprinnelige bygningsenergidirektivet (2002/91/EC). Vi innførte direktivet først i 2009. Gjeldende energiregler i TEK17 og energimerkeordningen er hjemlet i dette 2002-direktivet.

EU fastsatte i 2010 et nytt og revidert bygningsenergidirektiv (2010/31/EU). Viktige endringer var blant annet at medlemslandene skulle

• ta i bruk et felles rammeverk med metodikk for å beregne energiytelse. Hensikten var å få felles beregningsregler i EU.

• innføre primærenergi som beregningspunkt og en numerisk indikator basert på primærenergi (kWh/m2, år),

• innføre krav om 'nearly zero-energy' for nybygg innen 31. desember 2020 (alle offentlige bygg innen 31. desember 2018).

EU vedtok i 2018 flere endringer i 2010-direktivet, blant annet med tydeligere henvisning til bruk av CEN-standardene med et felles rammeverk for å beregne bygningers energiytelse. Dette rammeverket har vi ikke innført her i Norge, og norske energiberegningsregler samsvarer ikke med CEN-standardene.

EU-kommisjonen har nå på høring et forslag til tredje utgave av direktivet. Forslaget bygger på 'Fit for 55'-pakka til EU. Målsetningen er å redusere bygningers klimagassutslipp og energibruk innen 2030, og oppnå null-utslipp i bygningsmassen innen 2050.

Her i Norge har vi som sagt bare innført 2002-direktivet. Norske myndigheter er nå i prosess om innføring av 2010-direktivet i EØS-avtalen. I et ferskt rådsvedtak åpner EU for at norsk regelverk skal kunne bruke et annet beregningspunkt enn primærenergi. I forhandlingene med EU har norske myndigheter tydeligvis hatt som mål at TEK17 fortsatt skal kunne stille krav til netto energibehov. Men rådsvedtaket sier faktisk noe annet. Vedtaket sier at vi skal kunne bruke 'net energy'. I tråd med energistandardene fra CEN er dette å forstå som netto, levert energi, og ikke som netto energibehov, som ville vært 'net energy need'. Så rent formelt gir ikke EU-vedtaket oss rett til å fortsette med totalt, netto energibehov som TEK-krav, men intensjonen er tydeligvis at vi skal kunne gjøre det, så da blir det vel slik.

Det er likevel ikke åpenbart at dette norske unntaket også gjelder opp mot taksonomien. Taksonomikriteriene er nemlig gitt i en delegert EU-forordning. Kriteriene i slike forordninger er "hugget i stein", og ikke diskuterbare. Enten er du innenfor, eller så er du utenfor. Dette i motsetning til direktiver som er mer fleksible med mulighet for nasjonale tilpasninger.

Vi kan formelt ikke dokumentere tilfredsstillelse av taksonomikriteriene så lenge TEK17 ikke har innført primærenergi og NZEB-krav i samsvar med det reviderte bygningsenergidirektivet. Når referansen for taksonomikriteriene er nasjonale myndighetskrav, blir det det uinteressant hvordan Grønn Byggallianse og andre private aktører har definert 'nearly zero-energy buildings'.

Videre er det totalt irrelevant å vise til at Building Research Establishment Ltd (BRE) i England har godkjent BREEAM-NOR v6.0 og Grønn Byggallianses tolkning av taksonomien. Det er jo EU som må godkjenne tolkning av taksonomien, og ikke BRE i England. Jeg minner også om at EU har utviklet Level(s) som et eget rammeverk for bærekraftsvurderinger av bygninger, og at EU etter Brexit kanskje er mindre opptatt av en engelskeid og kommersiell sertifiseringsordning som BREEAM?

Inntil vi får avklart med EU om bruk av taksonomikriteriene for nye bygninger her Norge, bør vi alle være forsiktige med å påstå at vi tilfredsstiller taksonomien. Og så er det bare å håpe at norske myndigheter får avklart dette raskt, og eventuelt gjort de nødvendige tilpasningene i vårt regelverk, slik at vi kan bruke taksonomien for bærekraftige, norske nybygg.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.