Innlegg: Bør mesterutdanningen med sin yrkesbaserte kompetanse verdsettes formelt?

Svaret var unisont "Ja", og at dette kan gjøres ved å innføre en egen læreplan eller konkrete mål for den praktiske delen, for deretter å dokumentere praksisen. Dette ville være et viktig skritt for mesterutdanningens fremtidige status, gitt at den defineres inn i utdanningssystemet.

Høy status i samfunnet, men uten plass i NKR og studiepoeng

Mesterkvalifikasjonen har uten tvil høy status i det norske samfunnet, men har likevel ingen plass i det norske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring – NKR. Ut fra rammekravets navn skulle man tro mesterutdanningen med sin innretning passer perfekt inn i dette systemet – blant landets øvrige utdanningstyper, med gode muligheter for å kvalifisere til høyere nivåer, men slik er det altså ikke.

Når vi først snakker om rammeverk for utdanning, er det også verdt å merke seg at NKR-systemet er tilknyttet det europeiske EQF-systemet (European Qualifications Framework), som er et såkalt metarammeverk og fungerer som et oversettelsesverktøy for å sammenligne kvalifikasjoner nivåmessig på tvers av europeiske land.

Man skal selvsagt ikke overvurdere virkningen av at en utdanningstype synliggjøres i NKR-systemet, men det er jo ulogisk å ikke være der når det først finnes, og har eksistert siden 2011. Er det virkelig slik at det er for komplisert å definere verdien på norsk yrkesbasert kompetanse i arbeidslivet? Sammenligne den nivåmessig med akademisk kunnskap i samme system? Eller er det viljen det står på? For NKR er faktisk ment å favne erfaringer studentene opparbeider seg på andre arenaer enn ved utdanningsinstitusjonen, og de har klart det i flere andre europeiske land.

Kanskje bør vi se nærmere på læringsutbyttet i kombinasjon med praksis og verdiskapning når en kvalifikasjon skal klassifiseres. For det er ved å se på utbyttet og ikke innsatsfaktorene man kan sammenligne kvalifikasjoner som har svært ulik struktur, oppbygning og plassering i et system, f.eks. fra ulike fag og skoletyper, fra ulike sektorer av samfunnet eller fra ulike land.

Det betyr også at to kvalifikasjoner kan ha læringsutbytte på samme nivå av kompleksitet, selv om de er svært ulike i omfang eller form. NKR skal være i stand til å håndtere alle typer dokumentert læringsutbytte så lenge de er i tråd med strukturen i de overordnede nivåbeskrivelsene. Alt ifølge NOKUTs hjemmesider, som har til oppgave å forvalte NKR-systemet.

For kompleksitet handler jo ikke bare om realfag på høyt nivå? Hva med det å utføre kompliserte arbeidsoppgaver som krever omfattende planlegging og administrering, eller koordinering av mange praktiske oppgaver og aktører samtidig? Eller det å følge opp juridiske kontrakter praktisk, mens man håndterer konflikter, midt oppe i produksjon og kontrollregime? Et lite apropos til mesterkvalifikasjonen for bygg- og tømrermestere, slik virkeligheten KAN være.

Mesterutdanningen gir heller ikke studiepoeng. Hverken yrkesfaglige poeng (ECVET) slik fagskoleutdanning gir på sine yrkes- og praksisbaserte studier, eller studiepoeng (ECTS) slik høyskole- og universitetsutdanning gir på sine akademiske. En av svakhetene med å ha to separate poengsystemer i det norske utdanningssystemet er at de ikke er kompatible med hverandre. Det er vanskelig å slå seg til ro med en slik barriere, som etter alle solemerker kunne vært unngått dersom viljen var til stede.

Istedenfor å praktisere to separate systemer som bygger barrierer på grunnlag av akademia og yrkesbasert utdanning, kunne vi hatt et felles som bygget på det beste fra begge. Et som fremmet felles forståelse av læringsutbytte og overførbarhet på tvers av nivåer. Dette kunne også bidratt til et mer helhetlig europeisk utdanningslandskap, som kunne fremmet livslang læring og arbeidslivsrelevans.

I så fall kunne også det norske utdanningssystemet hevdet en bærekraftig utvikling, og mesterutdanningen kunne blitt innplassert med utgangspunkt i både teoretisk videreutdanning og relevant yrkesbasert arbeidserfaring. I så fall bør den kanskje ligge på nivå 6 i NKR, tilsvarende bachelorgrad og andre sammenlignbare europeiske mesterkvalifikasjoner, slik også Mesterbrevnemnda tar til orde for på sine hjemmesider.

Stort behov for en mesterutdanning som følger tiden

Mesterutdanning i tømrerfaget har alltid vært et opptakskrav for å bli medlem i Byggmesterforbundet. Først i 2006 ble kravene utvidet til også å omfatte høyere utdanninger. I 2022 ble det i tillegg åpnet for tømrerbedrifter, men fremdeles er det bygg- og tømrermestere som utgjør den største andelen av medlemsmassen. Dermed er det naturlig at forbundet har stor interesse i mesterutdanningen.

Først og fremst fordi den skal ha relevant innhold og kvalifiserende virkning når det gjelder å drive bedrift i et konkurrerende og krevende marked, med stadig høyere kompleksitet og strengere krav til kunnskap og kompetanse. Samtidig stiller mange spørsmål ved utdanningens verdi og fleksibilitet i møte med NKR og utdanningssystemet som helhet. Derfor har forbundet i sin strategiske plan for 2024-27 satt seg som mål å "jobbe for at yrkesfaglig og praktisk kompetanse sidestilles med akademisk kompetanse, og gis studiepoeng".

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

Innlegget sto først på trykk i Byggmesteren.