Innlegg: Bomskudd i jakten på klimatiltak i byggsektoren

Et eksempel på nok et forslag til klimatiltak som ikke vil ha annen betydning enn å forsterke kostnadene for byggherrer og ytterligere gi en belastning for næringen, er  forslaget som Miljødirektoratet nylig hadde ute til høring. Her ble det foreslått at kommuner kan stille klimakrav tilknyttet klimagassutslipp fra bygge- og anleggsplasser.

Bygghåndverk Norge har kommet til at høringsforslaget har betydelige svakheter:

• For det foreslåtte virkeområdet som er byggeplasser, ikke anleggsplasser, foreligger det ikke tallmateriale på hva som er utslipp i dag. Sannsynligvis utgjør slike utslipp mindre enn 1 % av de samlede utslipp.
• Eksempelprosjektet brukt i høringen er ikke gjeldende for de typiske byggeprosjekter. De fleste prosjekter er av mindre omfang og varighet, og vil utløse enda høyere kostnader som belastes byggherrene, enn det anslaget på hele 7 % som det er vist til i høringsforslaget.
• Maskinentreprenørmarkedet er ikke tilstrekkelig modent for å kunne oppfylle forventningene i høringsforslaget, som også baserer seg på feil forståelse av Enovas støtteordninger tilknyttet den bransjen.
• Kommunenes manglende kompetanse og ressurser vil bidra til betydelig usikkerhet og uforutsigbarhet. Dette både når det gjelder å beslutte innføringen av ordningen på de premisser som er lagt til grunn, utforming av lokalt regelverk og håndhevelse.
• Forslaget bygger på manglende utredning i forhold til kost/nytte.

Bygghåndverk Norge advarer i sitt høringssvar mot at Klima- og Miljødepartementet tar forslaget videre. Dette fordi det har ubetydelig klimaeffekt, bidrar til redusert forutsigbarhet, betydelig kostnadsøkning og dermed ytterligere redusert byggeaktivitet i et allerede fallende marked.

I klimadebatten, både nasjonalt og internasjonalt, er det økende skepsis og redusert oppslutning. Mye av dette skyldes kostnader og økende mistillit til myndighetene og politikerne. Skal man lykkes med det grønne skiftet og nå klimamålene, er man avhengig av tillit til den politikken som føres og de rammebetingelser som gis.

I byggsektoren er det andre tiltak som er helt avgjørende. Håndverksorganisasjonene har ved flere anledninger anmodet myndighetene om å skjerpe regelverket for arbeider på eksisterende bygg. Dette fordi mesteparten av byggene som må bli mer klimavennlige, allerede er bygget. Det store potensialet ligger i rehabprosjekter, ombruk av materialer og bygg.

Arbeider på eksisterende bygg er, i motsetning til våre naboland, svakt regulert. Når tiltak ikke er søknadspliktige, utløses heller ikke kvalifikasjonskrav til de foretak som utfører arbeidene. I tillegg til manglende utførelseskompetanse, er de ofte heller ikke kvalifisert til å kunne gi gode nok råd slik at man bruker de produktene som gir best miljøeffekt. Et eksempel på dette fremkom når daværende konsernsjef i Nor Dan Gruppen, Tore Rasmussen i 2022 stilte spørsmål til hvorfor kun 400 000 av totalt 1 million nye vinduer i 2021 ble levert med «trelags» glass Innlegg: Hvorfor velger vi fortsatt tolags vinduer til rehabilitering?.

Mye av de grep som må gjøres for å energieffektivisere og bedre utnytte den eksisterende bygningsmassen, er altså knyttet til regulatoriske grep, hvor myndighetene over en lang periode har utvist passivitet.

Nå er det i tillegg helt avgjørende at man fokuserer på incentiver som skaper aktivitet. Store deler av norsk næringsliv går godt. Unntaket er den store byggenæringen, som er preget av svake resultater, fallende ordreservere og økende antall konkurser.

Rammebetingelsene med kraftig prisvekst på materialer og rentenedgang som stadig skyves fremover i tid, bidrar nå til at mange bedrifter og deres ansatte er i spill. Det er oppsiktsvekkende at myndighetene, ikke tar et større ansvar for denne delen av norsk næringsliv og at de i den lavkonjunkturen som nå så sterkt preger byggsektoren, ikke benytter virkemiddelapparatet og avgiftspolitikken til klimatiltak.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.