Innlegg: Boligpartner AS treffer ikke fangskiva engang

Moe mener også at begrensningene på byggehøyde favoriserer betongbygg, og at dette kan rettes opp på dagen ved at staten instruerer kommunene slik at de automatisk skal gi dispensasjon for byggehøyde når det bygges i tre. Moe sier det slik "målt mot referansebygg etter Norsk Standard kutter vi klimagassutslippene med 30 %, og det er uten at vi tar hensyn til at trebygg lagrer karbon".

I sitt tilsvar på min artikkel kommer Moe med nye påstander som må kommenteres. Moe mener at jeg sier det ikke finnes en Norsk Standard for klimagassberegninger, når det jeg faktisk sier er at det ikke eksisterer en norsk standard som opererer med referansebygg. Bransjeforeningene i Byggenæringen var sammen med andre samfunnsaktører del av arbeidsgruppen som meislet ut NS3720 (Klimagassberegninger for bygg), også Betong Norge. Jeg er trygg på at referansebygget Moe mener er del av standarden aldri vil bli del av Norske eller internasjonale standarder. Ideen om referansebygget oppstod tidlig på 2000 tallet som del av nettstedet klimagassregnskap.no (nedlagt 2018). Målsettingen med referansebygget var god; å skape en kunnskapsbasert benchmark mellom det som vanligvis bygges, og et klimaambisiøst bygg med like ytelser. Over tid utviklet referansebygget seg til en lek med tall, når man ville vise til en klimaforbedring for sitt prosjekt ble referansebygget indirekte tilpasset dette. 50% forbedringer ble etter hvert mye brukt i denne perioden. Fenomenet ble godt illustrert da Stortingets ble forelagt et forslag om å bygge nytt regjeringskvartal i massivtre, der (påståtte) referansebygg indikerte 60% lavere utslipp. Det viste seg at dette ikke var dokumenterbare ytelser, mens de som lobbyerte for massivtre insisterte på (det uspesifikke) referansebygget. Det er grunn til å tro at akkurat denne prosessen fikk mange i byggenæringen til å åpne øynene for hva referansebygget hadde utviklet seg til å bli; et verktøy for grønnvasking av byggeprosjekter og som et pressmiddel (by proxy) ovenfor de som former politikk og regelverk i samfunnet. I dag er det ingen seriøse aktører som bruker referansebygget til å si noe om klimaforbedringer i bygg. Referansebygget er en dinosaur som står igjen på perrongen når byggenæringen utvikles i en klimavennlig og sirkulær retning.

Regelverket går i dag i retning av kunnskapsbasert metode, med referanseverdier og terskelverdier for såkalte funksjonelle enheter (areal bolig, kontor mm). Byggenæringen må sannsynligvis om kort tid gjennomføre verifiserbare, transparente og etterprøvbare klimagassregnskap for en del bygningsgrupper, på sikt vil dette gjelde alle typer bygg og omfatte fullstendig livsløpsanalyse. Vi har allerede kommet et godt stykke på vei med å skape verktøyene som gjør dette enklere, allerede i 2021 lanserte vi, www.lca.no og https://buildingpoint-scandinavia.com/ en integrasjon mellom EPD og BIM som gir kunden et nøyaktig, transparent og verifiserbart klimagassregnskap i tidligfase.

Moe viser til at den norske skogen har vokst seg stor de siste 100 årene. Skogen er faktisk opp mot tre ganger større enn for 100 år siden. Hvordan kan dette ha seg? Forklaringen er å finne i skogen, mer enn 100 år tilbake i tid. Befolkningsvekst, industriell utvikling og økt etterspørsel etter tømmer hadde gjort norske skoger uthogd og glissen. Skogforvalter Agnar Barth skrev i 1916 "Alle skogkyndige i vort land har forlængst været klar over, at skogens tilvekst ikke på langt nær dekker den aarlige hugst. Og at gjenveksten i vore skover gjannomgaaende er mer end skrall". Etter ca 1920 kom reetableringen av norske skoger skikkelig i gang, takket være statlig inngripen og lovreguleringer som begrenset hogsten, og påla nyplanting der det industrielle skogbruket flatehogde skogene. Når det er tre ganger mer skog i Norge i dag betyr det bare at det var svært dårlig stelt for 100 år siden, i 2022 er man ikke engang i nærheten av den biodiversiteten og skogdekket en hadde før skog- og treindustriens ekspansjon. I tillegg er villmarkspregede områder i Norsk natur dramatisk endret siden 1900, det gjør det vanskelig å bevare mangfoldet i Norsk natur.

Boligpartner AS peker på Hurdalsplattformen og mener staten må instruere kommunene til å fravike byggereglene når det bygges i tre. Regjeringsplattformen sier imidlertid mye mer om temaet bygg, klima og miljø. Skogvernet er helt sentral i Hurdalsplattformen, for første gang sier en regjeringsplattform noe om hvor mye som kan høstes uten at det går ut over naturens naturlige opptak og lagring av CO2. Hurdalsplattformen sier også at utslippskuttet på 55% frem mot 2030 gjelder hele samfunnet, også skogsektoren. Dette innebærer at naturlig lagring av karbon i stående og gammel skog vi bli viktigere enn tidligere. Flatehogst av boreal skog gir enorme utslipp av klimagasser, Europakommisjonen anbefaler at man unngår denne typen industrielt avvirke (New EU Forest Strategy post-2020). For nordlig skog er 80-90% av skogens lagrede karbon i rotsystem og skogbunnen, derfor blir det store utslipp av klimagasser ved industriell flatehogst.

Hurdalsplattformen sier også at klimakravene til byggenæringen må skjerpes, samtidig som byggekostnadene holdes nede. Siste delsetning er en viktig motor for innovasjon og utvikling i byggenæringen. Transparente og forutsigbare prosesser, konkurranse på like vilkår er drivstoff for miljøinnovasjon i hele byggevareindustrien.I klartekst betyr dette at det ikke er rom for særregler (eksempelvis blanko dispensasjoner på byggehøyde for fleretasjes bygg i tre) som bidrar til monopolisering av markedet. Plan- og bygningsloven med forskrifter og kommunale reguleringer er robuste, og har innebygget fleksibilitet nok til at kommunene har handlingsrom når det er behov for dispensasjoner i byggesak. Norske kommuner lager ikke begrensninger på byggehøyde uten at dette er begrunnet i lokale/regionale hensyn, dette handlingsrommet må kommunene ha. I 2021 var 90% av igangsatt areal for eneboliger, og 55% av igangsatt areal for bygg planlagt med hovedbæresystem og dekker i tre (basert på prognose fra Prognosesenteret). Det ser altså ut til at regulerende myndigheter ikke legger hindringer i veien for trebygg, heller ikke for fleretasjes trebyggeri.

Samfunnets marsjorde til byggenæringen er ikke å bygge mer i tre som Moe hevder, oppdraget er å bygge med lavere utslipp av klimagasser og utvikle en sirkulær verdikjede slik at man når målet om 55% utslippskutt i 2030. Dette innebærer at beslutningene som tas i byggenæringen, hos regulerende myndigheter og andre aktører i samfunnet må være transparente og kunnskapsbaserte. Beslutninger som tas på et anekdotiske grunnlag bidrar ikke til å utvikle byggenæringen i en bærekraftig retning, det er bråstopp for innovasjon og utvikling når man tror lokale reguleringer står i veien for en klimavennlig byggenæring.

Seminarene vi gjennomfører sammen med Stålforbundet under Arendalsuka 2022 har deltagere fra politikk, forskning, Naturvern, industri og noen få byggevareprodusenter. Vi tror nok debattene vil gå mye mer på hvordan en når målsettingen om utslippskutt i byggenæringen frem mot 2030, enn å begrense seg til en samtale om byggematerialer. Vi ser frem til å møte dere i Arendal.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.