Innlegg: Blandede erfaringer med totalentrepriser

Bruken av totalentrepriser har økt markant det siste tiåret i statlige bygg- og anleggsprosjekter, på bekostning av utførelsesentrepriser som var enerådende tidligere. I Concept-rapport nr. 55 viste vi at slike entrepriser i gjennomsnitt får tillegg til kontrakten på 17 %, i hovedsak på grunn av ulike byggherreinitierte tilleggsordrer. Det gir stor usikkerhet for prosjektgjennomføringen, og har i tillegg resultert i et ikke-ubetydelig konfliktnivå i bransjen.

Man antar gjerne at totalentrepriser gir større forutsigbarhet for tid og kostnad enn utførelsesentrepriser. I tillegg kan de ha betydning for forhold som innovasjon, kvalitet, effektivitet, omfanget av konflikter, og konkurransen i markedet. Samtidig kan det å overlate ansvaret for prosjektering til entreprenør ha noen potensielle ulemper i form av høyere risikopremie, redusert mulighet for å påvirke utførelse og kvalitet etter kontraktinngåelse, og eventuelt redusert konkurranse ved at færre entreprenører har mulighet til å påta seg oppdrag.

Den empiriske litteraturen om totalentrepriser er begrenset. Det finnes knapt noen norske, ei heller europeiske, studier av dette fra før, til tross for entrepriseformens økende popularitet. Det er, med andre ord, en ubalanse mellom hva vi tror vi kan oppnå med totalentrepriser og hva vi faktisk vet om dette.

I Concept-rapport nr. 75 undersøkte vi følgende fire spørsmål:

1.Hvor god er konkurransen om totalentreprisekontrakter?

2.Hvilken kostnadsusikkerhet følger med totalentreprisekontrakter?

3.Gir totalentreprisekontrakter forutsigbar og effektiv fremdrift?

4.Er det andre positive og negative sider ved totalentreprisekontrakter?

Studien besto av data fra 109 kontrakter for veganlegg (Statens vegvesen og Nye Veier), offentlige bygg (Statsbygg og Forsvarsbygg) og jernbane (Bane NOR). Av disse var to tredjedeler entrepriser for bygg, og en tredel anleggsentrepriser. Som et supplement til de kvantitative dataene intervjuet vi 23 representanter for byggherre-, entreprenør- og rådgiversiden.

God konkurranse om oppdragene

Entreprenørmarkedet viste god interesse for store totalentreprisekontrakter. I anleggsprosjekter mottok oppdragsgiver i gjennomsnitt åtte søknader om prekvalifisering mens antall faktiske tilbud var tre. I byggkontraktene var prekvalifisering mindre vanlig, men antall tilbud var på linje med anleggskontraktene. Det var god interesse også for de største kontraktene. Det var først når kontraktene begynte å overstige tre milliarder kroner at antall tilbud gikk noe ned. Våre data gir med andre ord ingen indikasjon på at totalentrepriser hemmer konkurransen, slik som eksempelvis svenske studier har antydet.

Totalentrepriser gir ikke full kostnadssikkerhet

Endringsomfanget i totalentrepriser kan være betydelig, både i antall og volum uttrykt som andel av kontraktsum. Slik totalentrepriseformatet benyttes gir det i liten grad noen reduksjon i omfanget av endringer, sammenliknet med byggherrestyrte utførelsesentrepriser. I vår studie fant vi at endringsvolumet utgjør ca. 14 % i totalentrepriser. I underkant av 80 % av prosjektene i utvalget hadde et endringsomfang innenfor 20 % av justert kontraktsum. Hvorvidt dette kan betraktes som god forutsigbarhet for kontraktens sluttkostnad er et spørsmål om hvilken aksept byggherre har for usikkerhet. Antallet enkeltendringer viser i alle tilfeller at det er et vesentlig behov for ressurser til oppfølging av kontrakt og prosjekt fra byggherresiden. I gjennomsnitt hadde kontraktene i vårt utvalg 32 endringer per 100 millioner kroner i kontraktssum.

De fleste totalentrepriser avsluttes i tide, men stor forskjell på bygg og anlegg

Majoriteten av totalentreprisene i byggeprosjekter har en tendens til å bli forsinket med 1–3 måneder. For anleggsprosjekter med totalentreprise blir frist for ferdigstillelse overholdt i 75 % av tilfellene. Gjennomsnittlig avvik fra kontraktfestet tidspunkt for ferdigstilling var henholdsvis null og tre måneder for anleggs- og byggentreprisene. Anleggsentreprisene hadde imidlertid betydelig større varians.

Færre konflikter, men tvistesakene er ofte mer komplekse og omfatter større beløp enn i utførelsesentrepriser

Bruk av totalentrepriser gir større ansvar til entreprenør og reduserer antall grensesnitt sammenliknet med utførelsesentreprisemodeller, noe som kan gi mindre grunnlag for konflikter. Tvistene som oppstår er imidlertid ofte mer komplekse, og dreier seg om større beløp enn i utførelsesentrepriser. Og, kilden til konflikter er ofte de samme som i utførelsesentrepriser – gjerne ulike geologiske forhold.

Risikoen er den samme, uavhengig av entrepriseform, men entreprenørene er lite interessert i å påta seg risiko de ikke kan påvirke. Hvis de blir pålagt å overta slik risiko, vil de prise denne svært aggressivt.

«Du får det du betaler for, ikke mer»

I totalentrepriser gis entreprenøren frihet til å velge løsninger, så lenge disse oppfyller gitte funksjoner og krav. Der byggherre har særskilte krav til detaljer i løsninger eller kvalitet må dette spesifiseres tydelig i konkurransegrunnlaget. Entreprenørene er åpne om at kvaliteten på leveranser i totalentrepriser legges på et «minimum» som tilfredsstiller krav til funksjon og gjeldende krav, med mindre annet er spesifisert.

Dette betyr ikke at entreprenørene ikke har noe å tilføre hva gjelder kvalitet eller gode løsninger, men snarere at entreprenør i de fleste kontraktsforhold vil ha insentiver til å gjennomføre prosjektet raskt og effektivt, og unngå risiko som kan true eller redusere egen lønnsomhet. Dette er en klassisk problemstilling i prinsipal-agent-teorien, og gjelder alle entrepriseformer, men er kanskje ekstra viktig å være oppmerksom på i totalentrepriser, hvor entreprenør har ansvar for prosjekteringsarbeidet. Byggherrer som benytter totalentrepriser, må være bevisst på dette.

Bestiller eller byggherre?

I utførelsesentrepriser skal entreprenør gi tilbud basert på et detaljert underlag prosjektert av byggherre. Priser vil da kunne knyttes til prosesskoder med høy detaljeringsgrad, og sluttoppgjøret følger gjerne samme oppsett som tilbudet. Det gir byggherre detaljert informasjon om blant annet priser på arbeidsprosesser, materiell, entreprenørens vurderinger og om prosjekterte mengder stemmer med virkeligheten.

I totalentrepriser derimot, gir entreprenørene ofte pris på hele entreprisen basert på en funksjonell spesifikasjon. Det svekker byggherres mulighet for innsyn i detaljer i kalkylene, og dermed mulighetene til å registrere erfaringsdata. Dette kan svekke byggherrens evne til prosjektstyring på sikt.

Vellykkede prosjekter kjennetegnes ofte med en kompetent og erfaren byggherreorganisasjon med tilstrekkelig kapasitet til å følge opp entreprenør. Samtidig fordrer totalentrepriser at entreprenør må gis mulighet til reell styring av egne ressurser basert på eget prosjekteringsgrunnlag. For byggherre kan det å finne den riktige balansen mellom styring av egne og entreprenørens ressurser være krevende.

Avsluttende merknader

Vår studie dokumenterte at totalentrepriser har en del fordeler knyttet til fremdrift og effektiv styring av produksjon. Bruk av entrepriseformen gir imidlertid ikke noen særskilt forutsigbarhet for kostnad, og utfordringer med kvalitet og konflikter må fortsatt håndteres. Gevinster fra totalentrepriseformatet forutsetter at entreprenør gis nødvendig handlingsrom og frihet til å velge løsninger i produkt og produksjon. Hvis disse forutsetningene ikke kan innfris, eller hvis byggherre ønsker å selv styre detaljer i løsninger og utførelse, bør andre entrepriseformer vurderes. I valg av gjennomføringsmodell og entrepriseform bør byggherrer være oppmerksomme på at alle entrepriseformer har sine fordeler og ulemper, og være bevisste på hvilke forutsetninger som må oppfylles for at den respektive modell skal fungere.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.