Innlegg: Bilene våre vokser ut av parkeringsplassene

Stadig flere boligkjøpere klager på trange parkeringsplasser i nye boligprosjekter. Mange synes også det er vanskelig å parkere i parkeringshus, ved butikken eller på andre offentlige parkeringsplasser.

SINTEF har en anvisning i Byggforskserien om dimensjonering av parkeringsplasser. I disse dager sender vi en revidert utgave ut på høring. Ut fra størrelsen på nye biler og grundige sporingsanalyser, anbefaler vi at parkeringsplasser generelt lages litt bredere. Den nye anvisningen er også tydeligere på hvor mye plass man trenger når det står en søyle inntil plassen. Dette gjør nødvendigvis at nye parkeringsanlegg blir litt større enn tidligere, for samme antall biler. Alternativet er samme størrelse, men færre plasser.

Hva innebærer det å være funksjonell?
Innendørs parkeringsanlegg bygges i all hovedsak i betong, som medfører høye CO2-utslipp. Utendørs fører større plasser til større bruk av areal. Begge deler passer dårlig i et miljøregnskap. Men la det være helt klart: Hvor mange parkeringsplasser man skal ha, og om plassene skal være utendørs eller innendørs, er en politisk og markedsmessig beslutning. Dette reguleres gjennom regelverk og tilbud/etterspørsel, og er ikke noe SINTEF påvirker. Ut fra et klima- og miljøståsted skulle vi gjerne sett at bilene ble mindre og lettere, ikke større og tyngre.

Byggforskseriens oppgave er å angi hva som må til for at en parkeringsplass skal være funksjonell, på samme måte som vi angir hvor mye plass man må sette av til en seng og til å kunne stå opp, re opp senga og vaske under den. I tillegg til bygningstekniske anvisninger, har vi lang tradisjon for å lage planleggingsanvisninger. Det er derfor ikke noe nytt at vi nå angir hva vi mener må til for å oppfylle kravet i byggteknisk forskrift om at bygninger "skal ha en planløsning tilpasset byggverkets funksjon".

Så hva innebærer det å være funksjonell? En ting er at man må kunne kjøre inn og ut av plassen på en grei måte. Men når bilen er parkert må man også ha plass til å åpne dørene, slik at man kan komme inn og ut. Dette gjelder alle bilens dører. Og det må være nok plass mellom bilen og bygningsdeler, som søyler, til at man kan forlate bilen. Vi mener det ikke er funksjonelt om bilen må tømmes for passasjerer og gods før man kan parkere. For hvor skal man trygt plassere barn og bikkjer, bager og utstyr mens man kjører inn og ut av plassen? Vårt syn er at funksjonell parkering, som muliggjør at alle kan sitte i bilen til den er parkert, vil bidra til å redusere risikoen for alvorlige ulykker i parkeringshus.

SINTEF er en privat, selveid stiftelse, og ikke et myndighetsorgan, som vi vet mange tror. Vi kan derfor ikke stille krav – det er det bare myndighetene som kan gjøre. Men myndighetenes krav er i dette tilfellet både runde og overordnede. De som prosjekterer bygninger, skal likevel dokumentere at kravene er oppfylt. Den enkle måten å dokumentere dette på, er å følge våre anvisninger. De viser løsninger som er forsket på og utprøvd i byggenæringen. Men det er ikke den eneste måten å oppfylle kravene i regelverket på: Prosjekterende kan også velge dimensjoner selv, men da skal de – som en del av prosjekteringsprosessen – lage en skrftlig analyse som dokumenterer at valgene oppfyller forskriftskravene. Vi kjenner ikke til at noen har laget en slik analyse for dimensjonering av parkeringsplasser.

Bilene blir bare større og større
"Bil" kan være så mangt. Statens vegvesen definerer dimensjonerende personbil som 85-prosentilen av bilparken, dvs. at inntil 15 % av bilene kan være større eller svinge dårligere enn dimensjonerende personbil. Dimensjonerende personbil har vært 1,80 m bred i årtier. Statistikken over nybilsalget i 2020 og 2021 viser at bredden til 85-prosentilen nå har blitt 1,90 m. Men må vi holde på 85 %? Kunne vi klart oss med 80 % eller 75 %? Selv om vi går helt ned til 50 % av bilparken som dimensjonerende bredde, ville vi likevel endt opp på 1,85 m! Det er altså svært mange nye biler som har bredde tett opp mot 1,90 m. Skal vi bygge for framtida, kan vi ikke basere oss på gårsdagens bilpark.

Så er det noen som behøver større plass enn andre. I Byggforskerien beskriver vi også parkeringsplasser for forflytningshemmede. HC-biler er ofte en del større enn dimensjonerende personbil, og må ha størrelse på parkeringsplassen deretter. Men det er også personer uten HC-kort som har behov for å kunne åpne bildøra helt for å selv komme inn og ut, eller ta ut stort gods. For de med permanent behov anbefaler vi at det settes av noen ordinære plasser som er ekstra brede.

Det mest bærekraftige er å bygge riktig
Men tilbake til ankepunktet om at større parkeringsplasser bidrar til mer CO2-utslipp: SINTEF mener at det er klima- og miljøvennlig å bygge løsninger som er funksjonelle og brukbare i lang tid, framfor å bygge trangt og smått, med mange bilskader som konsekvens.

Finans Norge melder at forsikringsutbetalingene for bilskader økte med 13 % i 2022. Det betyr økte forsikringspremier og i verste fall vraking av biler, noe som også er en kostnad i et miljøregnskap. Men kanskje viktigst: Bygningen kan få en kortere levetid enn tilsiktet fordi den ikke er brukbar.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.