Innlegg: Betong Norge tåkelegger debatten

Vi opplever at Reiersen sår tvil rundt hva Hurdalsplattformen sier, realiteten er at styringsdokumentet er krystallklart: «Ein meir offensiv politikk for skogindustrien er god næringspolitikk, god distriktspolitikk og god klimapolitikk. Ein aktiv skogpolitikk er òg ei jordnær, konkret og billig klimaløysing, som regjeringa vil satse på».

At sydlige deler av Europa er mer skeptiske til aktiv skogsdrift er ingen overraskelse da det største potensialet ligger i de nordre områdene, herunder Norge. Undersøkelser fra Sverige viser at det tar cirka 8-13 år fra en hogst og gjenplantning til skogen tar opp mer CO2 enn den slipper ut. Dette tilsvarer ikke mer enn 15 prosent av normal omløpstid for skogen, som er 60-90 år.

Bærekraft handler i bunn og grunn om å sikre at vi har tilstrekkelige ressurser til evig tid samtidig som flest mulig kan leve et godt liv. Da må nødvendigvis løsningen være en kombinasjon av økt/maksimert bruk av fornybare materialer, økt sirkularitet på ikke-fornybare materialer, og optimalt materialforbruk i hvert enkelt prosjekt. Tre er fornybart, og økt bruk av tre er følgelig en naturlig del av løsningen. På samme måte som økt sirkularitet for stål og betong er en del av løsningen.

En måte å måle ressursuttak fra naturen på er CO2-avtrykket. At NS3720 ikke er komplett og en entydig fasit sier vi oss enige i. For eksempel kan binding av CO2 i trevirket i byggets levetid, eller gjennom økt biomasse som følge av replanting, ikke tas til gunst i regnskapet etter NS3720. Å inkludere hele kretsløpet i normen er vi selvsagt positive til og vil synliggjøre effekten av det fornybare (eller sirkulære) tydeligere. Å benytte standarden med en fornuftig definert referanse er derimot ikke useriøst av den grunn, men rett og slett det mest korrekte som kan dokumenteres etter gjeldende normer. Jeg foretrekker tilnærmet rett over eksakt feil alle dager i uka.

Om man kaller det referansebygg (som kan omregnes til utslipp pr.m2) eller om referansen faktisk er utslipp pr.m2 og bruksområde er to sider av samme sak og er og blir en referanse. La oss ikke gjøre det mer komplisert enn det er. Hovedproblemet er vel strengt tatt at det er gått over 20 år(!) uten at man har lykkes å definere en referanse i det hele tatt, og dermed svak tilhørende planmessig måling og forbedring. Dette hindrer at vi gjøre de rette tiltakene i dag, i påvente av det perfekte som aldri kommer. Dette hindrer, eller i beste fall forsinker, dessverre også innføring av treffende insentiver for å redusere utslippene i byggenæringen.

Å åpne for fritt materialvalg gjennom reguleringsplaner slik vi har spilt inn bidrar ikke til monopoltilstander slik du hevder, men åpenbart det motsatte, konkurranse på like vilkår. At man kommer med et konkret innspill betyr selvsagt heller ikke at det er det eneste man gjør, og at dette på noen måte stopper innovasjon. Derfor er vi i BoligPartner en av partnerne i innovasjonsprosjektet sirkTRE med mål om å resirkulere nær alt bruk av tre i nye produkter innen 2030.

Fruktene av sirkTRE høster vi riktignok på noe lengre sikt. Derfor er det svært viktig å prioritere tiltak vi vet har positiv effekt i dag, med løsninger som allerede finnes i dag.

Sees i Arendal.