Du har kanskje hørt utsagnet? Fellesforbundet og AP brukte det i en radioreklame før valget. Fellesforbundet og Oslo bygningsarbeidersamfunn har nemlig de siste ti årene brukt mye energi på å tegne et vrangbilde av bemanningsbransjen. Dette har kulminert i et forslag om å forby bemanningsbransjen innen bygg på Østlandet, fjerne muligheten til innleie ved midlertidige behov og få på plass en definisjon av arbeidsinnleie som er svært begrensende.
Og hvis du lurer på hvor mye bemanningsbransjen faktisk har bredt om seg, så se grafen under fra NHO Service og Handel som viser andel av innleide ansatte i Norge. Disse tallene gjelder for 80 prosent av bransjen. I følge Fafo, som gjorde en tilsvarende undersøkelse, er dette representativt også for de siste 20 prosentene. Grafen viser at det ikke har vært noen endring de siste 16 årene. Andelen ligger stabilt mellom en til en og en halv prosent. (Merk at prosentaksen går til 10 prosent og ikke til 100.)
Annonse
Men stemmer dette for bygg og anlegg? Nei, andelen innen bygg har tidligere ligget på cirka 7 prosent, litt ned under finanskrisen og litt opp i 2018. (Fafo, 2021) Men siden 2018 har omsetningen, antall utleide kandidater og antall timer faktisk falt med 45 prosent! Ja, du leste riktig, i perioden hvor ledere i Fellesforbundet har ropt varsku om hvor mye bransjen har vokst, så har den blitt nesten halvert. De siste tallene viser et fall på 10 prosent bare i 2021. Hvorfor feilinformerer de da? Og hvorfor er ministeren så opptatt av å snu trenden for innleie innen bygg når andelen allerede er nær halvert? Kjenner hun ikke tallene, eller velger hun bare å se bort fra dem?
I tillegg hevder Fellesforbundet og regjeringen at rekrutteringen til byggebransjen er i krise, enda vi ikke har hatt høyere søkertall til fag- og yrkesopplæring siden 2008. I Møre og Romsdal og Nordland er faktisk andelen som søker yrkesfag på hele 60 prosent. Innen enkelte fag som for eksempel taktekking, har det vært en økning på nærmere 100 prosent i antall gjennomførte fagbrev de siste ti årene.
Utredningen av forslaget om forbud
I Norge har vi en forskrift som legger føringer for hvordan et lovforslag eller en forskriftsendring skal gjennomføres. Føringene angir at man skal gjøre et skikkelig arbeid med å samle fakta, definere mål og vurdere virkemidler og konsekvenser. Når det gjelder det å få fram faktum, brukes det i høringsnotatet stort sett ingen statistikk nyere enn fra 2019. Og 2019 var det året der kravene for lovlig innleie ble endret i arbeidsmiljøloven og førte til store endringer i bransjen, særlig for faste stillinger. I tillegg påstår regjeringen i notatet at det mest sannsynlig er mer arbeidslivskriminalitet innen innleie enn hos entreprenørene i byggebransjen. Stikk i strid med hva arbeidstilsynet rapporterer. Dette «dokumenterer» de med ett enkelt eksempel fra 2013 og innen fiskerinæringen. Er da faktum innhentet?
Videre har de satt at målet for lovforslaget er å få flere faste stillinger. Men alle som jobber i bemanning per i dag (med noen veldig få unntak), er fast ansatte. Målet kan dermed ikke nås ved hjelp av virkemidlene som er foreslått.
Og hva med vurderingen av konsekvensene? Konsekvensene av forbudet er ikke utredet enda mellom fem og seks tusen mennesker jobber innen innleie i byggebransjen i dag. Ingen av disse er spurt eller hørt. De har heller ikke spurt bedriftene hva forbudet vil gjøre for deres prosjekter og fremdrift. Og regjeringen har heller ikke regnet på hvordan forbudet vil påvirke inflasjon. Fafo kunne her ha gjort en solid innsats for å kartlegge konsekvensene, men dette har ikke vært et ønske fra Fellesforbundet og regjeringen.
På tross av alt dette uttalte Tuva Moflag i et intervju på NRK i starten på mai, at «– Dette har vært en grundig prosess som har pågått over flere år både med utredningen til Fougner-utvalget, det har vært ute på en brei høring, det er en brei offentlig debatt.»
En utredning skal ikke skje i offentlig debatt, de pålagte kravene kan ikke droppes bare fordi man har vært mye i media og snakket om hvor mye «bemanningsbransjen har bredt om seg». Og om ikke det var nok så konkluderte Fougner-utvalget med at man IKKE skulle stramme inn mer på innleie.
Regjeringen strammer altså inn uten å legge fakta og vurderinger av konsekvenser til grunn. Denne påstanden støttes også av regelrådet - en offentlig instans som vurderer om forslag er godt nok utredet. Regelrådet sier rett ut at forslaget er for dårlig utredet, at det ikke oppfyller minimumskravene og de gir rødt lys for gjennomføring.
I tillegg skal alle tiltak om forbud være tidsbegrenset og ha klart definerte parametere for når forbudet skal oppheves. Høringsnotatet inneholder ikke noe av dette.
EØS-problematikk
Og om alt dette ikke var nok så er også forbudet i strid med EØS lovgivningen, da både vikarbyrådirektivet og fri flyt av arbeidskraft er EØS-lov, som er tatt inn i norsk lovgivning. Dette understøttes av flere store advokatfirmaer med sterk kompetanse på området. De har juridisk sett revet høringsnotatet fullstendig i filler. Veldig kort oppsummert: Tiltaket kan umulig oppfylle det erklærte målet. Det er ikke gjort obligatoriske steg for utredning. Og grunnlaget er administrativt begrunnet, noe som ikke er lov. Dette legger grunnlag for erstatningssøksmål fra bedriftene, men også fra den enkelte arbeidstaker.
Dessuten skal alle endringer i forskrifter ha en hjemmel i lov. I forarbeidene til hjemmelen høringsnotatet viser til, beskrives det at hensikten er å forhindre pris- og lønnsvekst i distriktene og innen enkelte fagområder. En hjemmel som har lite med organisasjonsgraden i bransjen å gjøre (som er ett av hovedargumentene for forbudet). I praksis betyr det at hjemmelen ikke er dekkende, at regjeringen må endre loven og ikke forskriften hvis forbudet skal innføres på en lovlig måte.
Hva ønsker regjeringen?
Det er positivt at regjeringen ønsker å gjøre noe med midlertidighet, og jeg mener at endringene som presiserte innholdet i faste stillinger som kom i 2019 gjerne kunne ha kommet mye før. Oslo kommune har alene dobbelt så mange midlertidig ansatte som det finnes stillinger i bemanning i byggebransjen på landsbasis (33 % av de ansatte i Oslo kommune er midlertidig ansatte i henhold til byråden i 2021). I staten har man 17 % midlertidige ansatte, flere årsverk enn vi har i hele bemanningsbransjen. Midlertidighet kunne altså i all hovedsak vært fjernet ved opprydding i egne rekker og ikke ved hjelp av et forbud innen innleie.
Regjeringen sier også at de ønsker flere i faste hele stillinger. Men forslaget vil føre til færre og ikke flere faste stillinger. De sier også at man skal øke bruken av overtid. Dette er det faktisk ulovlig å planlegge med.
Ifølge Fellesforbundet er det bedre for en ansatt å være midlertidig ansatt på en nulltimerskontrakt enn å være fast ansatt i bemanningsbransjen. En slik holdning fra Fellesforbundet viser tydelig at det er behov for fagforeninger som faktisk ivaretar utenlandske ansatte og deres rettigheter. I Danmark har fagforeninger som ikke har som politisk mål å forskjellsbehandle utenlandske ansatte nesten fem hundre tusen medlemmer. Når kommer disse fagforeningene til Norge?
Og hva skjer neste gang vi får en boom i byggebransjen? Da finnes ikke de mellom 500 og 600 menneskene som i dag jobber knallhardt for å sikre jobb til de i hovedsak utenlandske arbeiderne som jobber i bransjen. Dette skal nå fikses av NAV ifølge regjeringen. Har de spurt NAV om de har ledig kapasitet?
Hvordan dette ender vet man ennå ikke, men det ender nok i retten hvis forslaget ikke endres vesentlig etter høringen. Det er også helt åpenbart at noen må stå opp for rettighetene til de utenlandske arbeidstagerne. Hvis regjeringen og Fellesforbundet heller vil angripe de utenlandske arbeidstagerne enn å støtte dem, så blir det bemanningsbransjen sin jobb å ivareta deres rettigheter. Dette gjør vi gjerne selv om vi blir truet med nedleggelse for å gjøre akkurat det.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.
