Innlegg: Bemanningsbransjen må reguleres strengere

Det er riktig at reglene vi har for å leie inn arbeidskraft er nokså strenge. Det er for eksempel ikke tillatt å planlegge med innleie som fast del av bedriftens bemanning, og all annen innleie enn den som fyller et midlertidig behov skal avtales skriftlig med de tillitsvalgte. Problemet er at disse reglene ofte brytes. Dels fordi de tillitsvalgte opplever å bli satt opp mot hverandre («bedrift B bryter loven, derfor vinner de anbudet om ikke vi i A gjør det samme»), dels fordi mange bedrifter gir blaffen og leier inn i stor skala helt ulovlig, og dels fordi lovverket har noen mangler. Dette må møtes med sterkere kontroll og tilsyn, samt skjerpede regler der det trengs.

Hovedproblemet med bemanningsbransjen er imidlertid at den omgår kravet om faste ansettelser. Ved å koble ansettelseskontraktene sine til oppdragskontrakter, er de ansatte blitt omdannet til løsarbeidere som kan ha «ansettelser» av så kort varighet som én dag eller en uke. Det er også vanlig at det ikke gis noen oppdragsbekreftelse i det hele tatt, bare et jobbtilbud over telefon eller sms, med eller uten opplysninger om lønn. Denne kontraktsformen kalles «fast ansettelse uten garantilønn», men har i realiteten ingenting med en fast ansettelse å gjøre. Mellom oppdragene betales det ikke lønn, i stedet er det NAV som stepper inn – dersom man er så heldig å ha opptjent rettigheter til dagpenger. Slik veltes det som tidligere var utgifter for bedriften over på samfunnet og felleskassa.

Dette er ikke noe marginalt problem. I et høringsnotat fra Arbeids- og sosialdepartementet om konsekvenser av vikarbyrådirektivet fra 2010 ble det gjengitt en rapport fra Econ, der 43 prosent av de som jobbet i bemanningsselskapene sa at de var midlertidig ansatt uten garantilønn. 23 prosent oppga at de ikke var ansatt, mens 20 prosent sa de var fast ansatt uten garantilønn. Med andre ord: 84 prosent av de ansatte hadde ulike former for midlertidige arbeidskontrakter, der inntekten varierte ettersom de fikk oppdrag eller ikke. Hele 68 prosent av de spurte sa de opplevde det som økonomisk usikkert å arbeide som utleid.

Dette er det viktig å få ryddet opp i, ikke minst fordi det er et hinder for at utenlandske arbeidere organiserer seg og blir en del av den norske arbeidslivsmodellen. Å sørge for det er viktig av hensyn både til de norske og de utenlandske arbeiderne som skal bygge landet, og for at vi sikrer en bygg- og anleggsbransje som er attraktiv for norsk ungdom. Skal vi sikre oss alle de fagarbeiderne vi trenger i tiårene som kommer må vi ha en bransje preget av faste ansettelser, høye krav til faglighet og kompetanse, og gode lønns- og arbeidsvilkår for alle som jobber i bransjen.