En overveldende forskningslitteratur viser hvordan vi går en varmere, våtere og villere fremtid i møte, selv innenfor FN klimapanels 1,5-gradersmål i 2040. For Norges vedkommende vil dette måtte medføre betydelige endringer i hvor, hvordan og hvor mye vi kan bygge. Det må sikres mot ras, flom, skred og andre konsekvenser av endret klima – samt sikres at vi beholder verdien av eksisterende bygg og infrastruktur i en våtere og villere tid.
Og det haster! Selv om det for tiden er uenighet om prioriteringer blant politiske aktører kan ikke byggenæringen unngå å ta sitt ansvar. Byggenæringen må levere på det «grønne skifte»! Arbeidet med å gjøre næringen mer bærekraftig har pågått en tid – men vi må gjøre mer, veldig mye mer hvis vi skal levere på Norges klimaforpliktelser. Og ikke bare mer, men også raskere!
NTNU samler i disse dager sine krefter i til innsats for en bærekraftig byggenæring. Dannelsen av forskningsprogrammet Green 40 vil styrke innsatsen for et bærekraftig bygget miljø. Programmet skal koordinere kunnskap og implementering gjennom digitalisering og prosessinnovasjon. Dette vil skje i tett samvirke med byggenæringen og eksisterende initiativ på området. Slik skal byggenæringen bygge landet – men på smartere og mer bærekraftig vis.
Bærekraft i byggenæringen
Byggenæring er i dag fastlands-Norges desidert største næring i omsetning og i arbeidsplasser. Den har også et av de største bidragene til Norges totale miljøfotavtrykk, ved at den står for:
- 40% av alle utslipp av CO2
- 40% av alt energiforbruk
- 40 % av all avfallsproduksjon
Samtidig ønsker vi i Norge å bygge mer, mye, mye mer. Nye offentlige bygg står i kø, ikke bare regjeringskvartal og statlige museer, men også skoler, velferdssenter og politistasjoner. Veier og jernbane skal bygges, ikke bare motorvei langs vestlandskysten og tunneler i Oslo, men mange, mange små og store prosjekter over hele landet. Flere mennesker skal få plass i byene våre og det trenges boliger, slett ikke bare enkle boliger på urørt mark, men tett og høyt i etablerte områder. Sammen med dette trengs nye veier og annen nødvendig infrastruktur som følger med. Alt skal bygges sikkert og trygt. Og i grunnen under det hele ligger infrastruktur som lider under årtiers vedlikeholdsetterslep, dokumentert i flere omfattende rapporter. Rådgivende Ingeniørers Forenings nyeste analyse viser for eksempel at behov vedlikehold av samfunnskritiske oppgaver slik som samferdsel, offentlige bygg, og vann og avløp vil koste 3600 milliarder hvis etterslepet skal lukkes.
Norges forsterkede klimamål er å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Dersom alt dette skal fornyes og bygges som i dag vil miljøbelastningen fra byggenæringen øke de kommende 10 årene – og ikke reduseres. Uten en teknologisk kraftinnsats går dette ikke i hop.
Innsats på alle nivåer
Ombruk – sirkulær økonomi, avfallsfrie byggeplasser, nullutslippsbygg og -nabolag, SMART vedlikehold av infrastruktur, bærekraftige materialer, grønn mobilitet og grønn energi er temaer for flere forskningsinitiativer ved NTNU. Overgripende tema knyttet til samfunnssikkerhet, slik som klimatilpasning, og sikring mot flom, ras og skred likeså. Nå bærer forskningen frukter. Flere og flere aktører velger, planlegger, bygger og drifter bygg og infrastruktur mer bærekraftig. Men det er et stort behov for et taktskifte.
Utgangspunktet er på mange måter godt. Etterspørselen etter bærekraftige løsninger er sterk. Kompetansen er sterk. Men skal man lykkes med et grønt skifte innenfor det bygde miljø må store deler av verdikjeden endre adferd. Dette fordrer både økt kunnskap og andre verdier. Vi må bruke ressursene smartere, på de rette områdene, på de rette prosjektene som gir best nytte over tid. Det ligger an til tøffe valg.
For å kunne ta disse valgene må det utvikles kunnskap som gjør at industrien får til å omstille seg til de nye kravene og måtene å løse samfunnets behov på. Det er bevilget mye til forskning på bærekraftige løsninger de siste årene – men for å hente ut full effekt trenger vi først og fremst å sette kunnskapen i sammenheng. Dette må gjøres sammen med industrien!
- Vi trenger utvikling, måling og demonstrasjon av ny teknologi, nye prosesser, nye samarbeidsformer, mer digitalisering og økt bruk av teknologiske løsninger.
- Vi trenger å øke ressurseffektiviteten gjennom alle prosjekters livssyklus, samt styre material- og energibruk.
- Vi trenger nye prosjektmodeller, forbedrede incentivmodeller, regelverk som setter krav, beregninger som gjør at vi kan gjøre verdivalg.
Utfordringene står i kø. Når vi lykkes, vil byggenæringen ikke bare være en del av problemet – men også i høyeste grad en stor del av løsningen.
En overveldende forskningslitteratur viser hvordan vi går en varmere, våtere og villere fremtid i møte, selv innenfor FN klimapanels 1,5-gradersmål i 2040. For Norges vedkommende vil dette måtte medføre betydelige endringer i hvor, hvordan og hvor mye vi kan bygge. Det må sikres mot ras, flom, skred og andre konsekvenser av endret klima – samt sikres at vi beholder verdien av eksisterende bygg og infrastruktur i en våtere og villere tid.
Og det haster! Selv om det for tiden er uenighet om prioriteringer blant politiske aktører kan ikke byggenæringen unngå å ta sitt ansvar. Byggenæringen må levere på det «grønne skifte»! Arbeidet med å gjøre næringen mer bærekraftig har pågått en tid – men vi må gjøre mer, veldig mye mer hvis vi skal levere på Norges klimaforpliktelser. Og ikke bare mer, men også raskere!
