Innlegg: Back-to-back i entrepriseprosjekter

Formålet med å innta slike bestemmelser er at kontraktsarbeidet i et byggeprosjekt skal kunne utføres smidigst mulig, uten at partene pålegges byrder som går utover den fortjeneste man har tanker om å oppnå i prosjektet. Konseptet er likevel ikke helt uten utfordringer, og back-to-back reiser problemstillinger som det er viktig å kjenne til, både som hovedentreprenør og underentreprenør i et prosjekt.

Hva er back-to-back?
Selv om begrepet «back-to-back» for mange er kjent, har det ingen fast juridisk betydning eller virkning. Innholdet i – og konsekvensen av slike bestemmelser, må derfor avgjøres spesifikt for den enkelte situasjonen.

Som nevnt innledningsvis handler back-to-back om harmonisering av kontraktsvilkår i flere kontraktsledd – typisk ved at bestemmelser og reguleringer som gjelder i kontrakten mellom byggherre og hovedentreprenør, også skal gjelde i kontrakten mellom hovedentreprenør og underentreprenør. Ved å foreta slike kontraktsmessige grep ønsker hovedentreprenøren å sikre seg mot at sentrale avtalevilkår i hovedavtalen uteglemmes i underentrepriseavtalen, hvilket kan ha den konsekvens at hovedentreprenøren kommer i mislighold overfor byggherre uten å kunne videreføre kravet mot underentreprenøren. Hovedentreprenøren ønsker altså å minimere egen risiko i prosjektet.

Erfaringsmessig ser vi likevel at back-to-back-bestemmelser inntas i kontrakter, uten en nærmere presisering av bestemmelsens innhold, og uten at partene er innforstått med rekkevidden og konsekvensen av bestemmelsen. Et ubevisst forhold til bruken av back-to-back vil dermed kunne føre til at kontraktspartene påtar seg byrder de ikke har til hensikt å påta seg, og at de i forlengelsen av det må bruke tid og ressurser på konflikter knyttet til innholdet og konsekvensen av kontraktens back-to-back-bestemmelser.

Det råder også en utbredt misforståelse om at back-to-back-bestemmelser automatisk gir underentreprenøren de samme rettighetene og pliktene som hovedentreprenøren. Det er ikke uten videre riktig. Som nevnt tidligere må innholdet – og rekkevidden av slike bestemmelser avtales konkret mellom partene. I forbindelse med kontraktsinngåelse og under gjennomføring av prosjektet må partene derfor ha et bevisst og aktivt forhold til kontraktens bestemmelser om back-to-back.

Det er videre viktig at partene er innforståtte med innholdet - og rekkevidden av back-to-back-bestemmelsene, både hva gjelder rettigheter og plikter for seg selv og sin kontraktspart. I den forbindelse er det viktig å huske på at en kontrakt ofte består av en rekke kontraktsdokumenter, og at bestemmelser om back-to-back kan være tatt inn som et generelt punkt i et avtaleutkast eller et avklaringsmøte uten faktisk å ha vært diskutert mellom partene.

I teorien skiller man gjerne mellom back-to-back-bestemmelse på regelnivå, og back to back-forpliktelser på konsekvensnivå. Det vanligste er at back-to-back-bestemmelser i kontrakter kun viderefører regler fra hovedentreprisen, og ikke konsekvenser, men mindre det er tydelig angitt.

Back-to-back på regelnivå
En back-to-back-bestemmelse på regelnivå har til kjennetegn at regler og ordlyd fra hovedkontrakten direkte anvendes i underentrepriseavtalen. Eksempelvis avtaler man at entreprenørens kontrakt med byggherren skal inngå som en del av alle kontrakter i underliggende kontraktsledd.

En fullstendig speiling av hovedkontrakten er imidlertid lite praktisk, og kan gi uheldige konsekvenser. Dette gjelder særlig regler knyttet til frister, som må gjennomgås og tilpasses den enkelte kontrakt i kontraktskjeden. Er det eksempelvis fastsatt spesifikke frister i hovedkontrakten knyttet til reklamasjon og dagmulkt, må hovedentreprenøren sørge for at de tilsvarende fristene nedover i kontraktskjeden er kortere og dermed gir hovedentreprenøren det nødvendige spillerom for å kunne håndtere kravene på en god måte. Det er i den forbindelse også viktig å huske på at utgangspunktet er at varslingsreglene etter standardkontraktene gjelder. Så dersom hovedentreprenøren avventer å ta stilling til underentreprenørens krav før byggherrens svar foreligger, risikerer hovedentreprenøren å tape sine egne innsigelser mot underentreprenøren – uavhengig av hva byggherren måtte svare.

Det er også viktig å være oppmerksom på regler knyttet til arbeidsomfang. Kontraktsarbeidets nærmere innhold må være spesifikt avklart i hovedkontrakten for at en speiling nedover i kontraktskjeden skal ha noen reell funksjon.

Videre er det viktig å være oppmerksom på bestemmelser knyttet til rettigheter og plikter overfor byggherren. Underentreprenøren er ikke i et kontraktsforhold med byggherren, og det er derfor viktig å ta inn bestemmelser i underentrepriseavtalen som påser at underentreprenørens rettigheter og plikter overfor hovedentreprenøren speiler hovedentreprenørens forpliktelser overfor byggherren etter hovedkontrakten.

Back-to-back på konsekvensnivå
En back-to-back-bestemmelse på konsekvensnivå innebærer på sin side at det inntas regler i underentreprisekontrakten som skal sørge for at det ansvaret hovedentreprenøren kan komme i overfor byggherren, i sin helhet skal kunne dekkes av underleverandøren. Ved slik bruk av back-to-back ønsker altså hovedentreprenøren å sikre seg mot enhver risikosituasjon som kan oppstå.

Eksempelvis inntas det objektive og ubegrensede ansvarsregler, eller regler om at hovedentreprenøren ikke selv må betale vederlag til underleverandøren med mindre han får dekning for en slik utbetaling hos byggherren. Et annet eksempel er at det inntas bestemmelser om at underentreprenørens reklamasjonstid er lik entreprenørens reklamasjonstid overfor byggherre.

Slike bestemmelser påfører underentreprenøren en stor risiko, som blant annet kan medføre at underentreprenøren ikke får betaling eller forlenget frister, som han ellers ville hatt krav på. Dette fordi underentreprenørens krav avhenger av om hovedentreprenøren på lojalt vis følger opp kravene overfor byggherren. Dersom entreprenøren ikke følger opp et krav som i utgangspunktet er rettmessig, vil underentreprenøren likevel tape sine krav overfor hovedentreprenøren.

For å avbøte risikoen ved slike back-to-back-bestemmelser, bør underentreprenøren sørge for å innta bestemmelser som spesifikt angir underentreprenørens rolle i prosjektet, og særlige bestemmelser om hovedentreprenørens lojalitetsplikt. For en underentreprenør vil det videre kunne være lurt å sikre seg en rett til å vente med oppstart av tilleggs – og endringsarbeider (hoppeplikten) inntil byggherrens eventuelle aksept av krav foreligger.

For å få en tilstrekkelig oversikt over de rettigheter og plikter underentreprenøren faktisk påtar seg, vil det også kunne være nødvendig å kreve innsyn i kontrakten mellom byggherre og hovedentreprenør.

Ny lagmannsrettsdom om rekkevidden av back-to-back
I Hålogaland lagmannsretts dom fra april, LH-2023-163396, var sakens overordnede spørsmål nettopp rekkevidden av en avtalt back-to-back-bestemmelse.

Spørsmålet var hvordan målereglene i en avtale om utbygging og rassikring av en fylkesvei skulle forstås. Hovedentreprisekontrakten og underentreprisekontrakten var likelydende, slik at underproblemstillingen var om forståelsen av hovedentreprisekontraktens måleregler skulle overføres direkte til underentreprisekontrakten, eller om det var grunnlag for å legge ulike forståelser til grunn.

Bestemmelsen hadde følgende, ikke helt uvanlige, ordlyd:

«Formålet er at Avtalen om underentreprise skal reflektere vilkårene i Hovedkontrakten med Byggherren, med mindre annet er presisert.

Back-to-back innebærer at de betingelser og forpliktelser som følger av Hovedkontrakten mellom Byggherren og Hovedentreprenøren også skal gjelde med nødvendige endringer i kontraktsforholdet mellom Hovedentreprenøren og Underentreprenøren.

I den grad Underentreprenørens krav om vederlagsjustering eller krav på fristforlengelse er begrunnet i forhold som Hovedentreprenøren kan videreføre tilbake til Byggherren, har Underentreprenøren kun krav på vederlagsjustering/fristforlengelse i den grad Byggherren godkjenner kravet fra Hovedentreprenøren»

I dommen mente Lagmannsretten at kontraktens første avsnitt (over) kun bar preg av å være en formålsbestemmelse, og at begrepet «reflektere» i første avsnitt ikke innebar at underentrepriseavtalen skulle forstås likt som hovedentreprisen (speiles). For det andre mente de at det hadde formodningen mot seg at annet avsnitts henvisning til «nødvendige endringer i kontraktsforholdet mellom Hovedentreprenøren og Underentreprenøren» ikke også skulle omfatte måleregler. I den forbindelse var det sentralt at underentreprenørens leveranse var en annen enn hovedentreprenørens, og at avtalene derfor var ulike. For det tredje kom lagmannsretten til at fastsettelse av måleregelen i en enhetspriskontrakt er noe annet enn vederlagsjustering, slik at den spesifikke regelen i bestemmelsens tredje avsnitt heller ikke omfattet situasjonen. Etter en totalvurdering, hvor bestemmelsen ble tolket, kom altså lagmannsretten til at hovedentreprisekontraktens måleregel ikke fikk anvendelse i underentreprisekontrakten, til tross for en avtalt back-to-back-bestemmelse.

Dommen illustrerer altså at back-to-back-bestemmelser ikke uten videre kan legges til grunn på både regel- og konsekvensnivå, og at innholdet i en back-to-back-bestemmelse må spesifiseres tydelig. Det holder med andre ord ikke å skrive i kontrakten at «back to back-prinsippet gjelder», uten å presisere hva som menes med det.

Oppsummering
Som gjennomgangen viser, vil benyttelse av back-to-back-bestemmelser i entrepriseprosjekter kunne føre til at kontraktsarbeidet i et byggeprosjekt med flere kontraktsledd gjennomføres på en smidig måte. Det er imidlertid viktig å være klare over risikoen ved ukritisk bruk og aksept av back-to-back, særlig i tilknytning til regler om tidsfrister, pris og arbeidsomfang.

Partene må derfor, både i forbindelse med inngåelse av kontrakten og ved selve gjennomføringen av prosjektet, ha et bevisst forhold til om det er inntatt varianter av back-to-back-bestemmelser i kontrakten og få klarhet i hva innholdet av de konkrete bestemmelsene er, og hva back-to-back-bestemmelsene i det enkelte tilfellet innebærer av konsekvenser for partene.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.