Innlegg: 10 år etter de tragiske dødsbranner etterlyser BFOfortsatt en fast brannkommisjon

Samfunnsøkonomisk fører branner til store kostnader i form av helseutgifter og skadeutbetalinger. Ikke ulikt ulykker innenfor transport og samferdsel.

«Målrettet satsning på forebyggende arbeid er regjeringens hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner» (Tilråding fra Justis- og politidep. av 8.mai 2009, og godkjent i statsråd samme dag).

Etterlevelse av denne hovedstrategi, «som samlet sett vil innebære styrking av brannsikkerheten i Norge» (St.melding.nr.35) synes ikke ivaretatt, og BFO har rettet henvendelser til alle senere justis- og beredskapsministre.

Statsråd Storberget (A) svarte i 2011 at «det i hvert enkelt tilfelle vil bli vurdert om det skal nedsettes en større granskings- eller undersøkelseskommisjon», og «Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomfører egne undersøkelser og andre gjennomganger i etterkant av branner». I ettertid ser vi at dette utføres i liten eller ingen grad, og da med små ressurser.

De omfattende og krevende brannene i Lærdal og Flatanger i 2014 utgjør en annen vinkling av samme sak. De dramatiske brannene ved Høgeset Leirskole i Valdres, flere branner i den verneverdige bebyggelsen ved Bryggen i Bergen, ASKO-brannen i Vestby og SABA-brannen i Tønsberg er andre eksempler.

De direkte årsakene til disse brannene synes ofte ifølge politiet å være klar, etter en etterforsking myntet på å avdekke om det foreligger strafferettslige forhold. Noe det relativt sjelden tas ut tiltale for, enda færre straffes, noe som blant annet belyses i NRK-Brennpunkt «Berre ein polakk» i 2015.

Derimot kan det tyde på at det er bakenforliggende årsaker over tid, som både utløser brann og påvirker dens omfang og skader. I svært liten grad blir slike forhold undersøkt, da både lokale og sentrale brannmyndigheter har begrensede ressurser og kompetanse til rådighet til slik gransking.

Det er derfor et påtrengende behov for at samfunnets sikkerhet og beredskap mot brann blir ivaretatt gjennom etablering av en fast Brannkommisjon etter modell av Statens Havarikommisjon for Transport. En slik Brannkommisjon bør være en offentlig undersøkelseskommisjon, hvis formål er å utrede forhold som antas å ha betydning for forebyggelse av alvorlige branner eller branntilløp. En slik Brannkommisjonen skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.

Dette i tråd med Stortingsmelding nr.35 (2008-2009) om Brannsikkerhet, om kunnskapsbasert brannsikkerhetsarbeid generelt (kap.6) og undersøkelser / erfaringstilbakeføring spesielt (6.2).

En fast Brannkommisjon bør granske mulige årsakssammenheng etter en tapsårsaksmodell.

Modellen kartlegger mulige skadeårsaker og årsakssammenhenger ved at man går bakover i årsakskjeden fra den uønskede hendelsen, fra direkte til bakenforliggende årsaker.

Hypotesen er at mangelfull styring og kontroll i de fleste tilfeller er den grunnleggende årsaken til den uønskede hendelsen.

Erfaringer fra denne typen granskning vil kunne danne grunnlag for samfunnets beredskap, gjennom endringer i informasjon/veiledninger, normer, standarder, opplæring, regelverk og forskrifter, og praktisering av disse.

Statsråd Anundsen (Frp) var positiv til vårt forslag, men ville vente til de omfattende reformene innen politi-, brann- og redningstjenestene var landet. En norsk Brannkommisjon ville i ettertid kunne avdekket og dermed lagt grunnlaget for endringer i byggeforskriftene hvis Grenfell-brannen i London i 2017 hadde vært i Norge.

Dette griper også inn i hvordan vi som samfunn er beredt, og kampanjen myndighetene i disse dager profilerer gjennom «Du er en del av Norges beredskap».