Finans Norge: Vær- og naturskader for over 38 milliarder kroner de siste 10 årene

Overvannsskader er skadene som gjerne omtales minst, men som koster mest. De oppstår typisk når store nedbørsmengder ikke absorberes eller ledes bort, og i stedet renner inn i bygninger og kjellere i tettbygde områder, ifølge Finans Norge.

Overvann etter kraftig nedbør står for nesten halvparten av erstatningene, viser Finans Norges nye klimarapport.

De siste ti årene har forsikringsselskapene erstattet vær- og naturskader for 38,3 milliarder kroner på bygninger og innbo i Norge. I tillegg kommer andre kostnader for samfunnet, som skader på vei, infrastruktur, statlige bygg og mer.

Koster samfunnet dyrt

– Vi ser at mer og kraftigere nedbør fører til at vann oftere trenger inn i hus og kjellere, særlig i byer og tettbygde strøk. Dette er skader som får lite oppmerksomhet sammenlignet med flom og skred, men som koster samfunnet dyrt, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for forsikring i Finans Norge.

I 2024 ble det meldt til forsikringsselskapene nesten 40 000 skader knyttet til overvann og overbelastede rør. Erstatningene etter slike skader har økt med nær 70 prosent siden 2015.

– Vi må forvente mer styrtregn fremover. Det er behov for økt forebygging og god arealplanlegging for å unngå dyre oversvømmelser og store regninger. Å forebygge er bedre samfunnsøkonomi enn å reparere, sier Kierulf Prytz.

Oftere og oftere

Store hendelser skjer oftere og oftere, slår Finans Norge fast. Av de ti største naturhendelsene siden 1980, har sju av inntruffet etter 2010.

De direkte naturskadene som storm og flom, er gjerne mest synlige i mediene. Likevel er det nedbør som trenger inn i bygninger, som fører til de største utbetalingene, heter det i klimarapporten.

Frostskader kan også bli betydelige i Norge. Erstatningene etter nedbør og frostskader har vist en jevn økning de siste årene.

Storm og flom gjør gjerne skade over et større geografisk område, enn skader etter ekstremnedbør. Ekstremnedbør rammer ofte hardt i tettsteder og byer, på grunn av tette flater og dårlig eller manglende drenering. Siden det også er flere bygninger og verdier i byene, blir de økonomiske konsekvensene større, skriver Finans Norge.