Svensk varsku mot vannbåren gulvvarme

- Årsaken er våre negative tekniske erfaringer, kombinert med dårlig totaløkonomi, sier prosjekterings- og miljøsjef Johnny Kellner. Unntak for totalforbudet er i baderom og på entréplanet. Det gjelder heller ikke noe forbud mot å benytte gulvvarme i småhus. Her er erfaringene noe bedre, forteller Kellner. Med en produksjon på ca. 3.000 leiligheter er JB en stor aktør på dette markedet. Selskapet har datterselskaper i Norge (Byggholt), Danmark og Portugal. I slutten av november vil Johnny Kellner være blant foredragsholderne på konferansen Næringsutvikling med ny energiteknologi 2002. Konferansen arrangeres i Oslo 25.-26. november. - Hva er problemområdene knyttet til bruk av vannbåren gulvvarme i flerbolighus? - Det er flere forhold som peker i negativ retning. For det første er gulvvarme vanskelig og tregt å regulere. Det er heller ikke egnet til å bygge inn teknikker med forskjellig livslengde. Risikoen for lekkasje er også tilstede, svarer Kellner og gir seg ikke med dette. - Store varmetap til andre leiligheter, krav om dyre ventilasjonssystemer og stor skaderisiko under produksjon hører også med til totalbildet. I tillegg minsker gulvvarmeløsninger fleksibiliteten ved endrede planløsninger. Ved gulv på mark krever det også ekstra varmeisolering, fremholder han. På konferansen vil temaet Energifleksibilitet hvor og hvordan? være gjenstand for en egen delsesjon, hvor blant annet Olje- og energidepartementets handlingsplan og Enovas strategi presenteres. Sesjonen avrundes med en debatt hvor Johnny Kellner, Arne Festervoll fra Adapt Consulting AS, Silje Schei Tveitdal fra Norsk Bioenergiforening og Leif Amdahl fra Varmeinfo vil være innledere og hoveddebattanter. Rammebetingelser og virkemidler Blant hovedtemaene på arrangementet vil også være rammebetingelser og virkemidler. Kvotehandel, grønne sertifikater og andre verktøy for å begrense utslippene av CO2 er under planlegging og til en viss grad satt ut i livet. Hvordan skal slike systemer utføres i praksis i Norge? Hvem blir berørt, når og hvordan? På hvilken måte vil verdien av fornybar energi endres? Norsk energipolitikk er også sterkt påvirket av de globale utfordringene vi står overfor. I tillegg er næringsutvikling, distriktspolitikk og leveringssikkerhet viktige stikkord. Hvordan prioriteres disse aspektene i forhold til hverandre? Og hvordan gjenspeiles prioriteringene i virkemiddelapparatet? Konsekvenser av dereguleringen Også innenfor virkemidler vil en svensk representant sette sitt preg på det faglige innholdet. Professor Björn Karlsson fra Universitetet i Linköping er en ettertraktet foredragsholder også her hjemme. Temaet hans denne gangen er Konsekvenser for dereguleringen av el- og gassmarkedet i EU. - Dereguleringen av energimarkedene vil føre til mer ensartede priser og avgifter i hele markedet, som i løpet av et par år vil omfatte hele Nord-Europa, sier Karlsson, som har meget klare oppfatninger om Norge og Sverige sin situasjon. Det er feil å betrakte energiutfordringene som et tilførselsproblem. Sverige og Norge befinner seg i en særstilling når det gjelder bruk av elektrisitet. Mens vi i Sverige bruker tre ganger mer elektrisitet per innbygger enn landene på Kontinentet, er den tilsvarende faktoren i Norge hele fem ganger mer, påpeker han. Björn Karlsson er heller ikke kjent for å nøle når temaet er elmarkedet og miljøpåvirkningene. Det er kullkraftverkene som utgjør den marginale produksjonen i det europeiske kraftmarkedet, understreker han og ser store muligheter knyttet til energieffektivisering. Ikke minst er elektrisitetsforbruket per produsert enhet i industrien i Norge og Sverige mye høyere enn ellers i verden. Klarer vi å frigjøre det enorme potensialet som ligger her, vil vi kunne løse EUs totale utslippsforpliktelser i Kyoto-protokollen, mener han. En møteplass Konferansen Næringsutvikling med ny energiteknologi 2002 er et fellesarrangement med Enova SF, SND og Norges forskningsråd som arrangører. Den viktigste oppgaven til det årvisse arrangementet er å fungere som en møteplass. Deltakere, foredragsholdere og arrangører skal kunne utveksle erfaringer og knytte nye kontakter, som kanskje kan resultere i ny næringsutvikling. På årets energi- og næringsseminar vil politikere, virkemiddelapparat og ikke minst markedsaktørene i energibransjen sammen tegne et bilde av energimarkedet i dag og peke på forhold som vil bli viktige for oss i den nærmeste fremtid. Eget møtetorg Nytt av året er et møtetorg. Møtetorget innebærer at alle påmeldte mottar en deltakerliste med beskrivelse av bedriftene/virksomhetene som er representert. Dersom du ser noen som du kunne tenke deg å snakke med, står møterom til disposisjon. Under konferansen vil også prisen Energigründer 2002 bli utdelt.