Rekordår for plastgjenvinning
Plastretur AS sine prognoser for 2003 tilsier at materialgjenvinningen øker med 17 prosent, og at 24.600 tonn plastemballasje vil bli materialgjenvunnet i 2003. Aldri er mer norsk plastemballasje blitt materialgjenvunnet. Samtidig viser nye beregninger at vi bruker stadig mer plastemballasje.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
I 2003 er det totale forbruket av plastemballasje anslått til 122.000 tonn. Tidligere er denne mengden beregnet til 107.000 tonn. Plastretur har beregnet veksten i forbruk av plastemballasje til ca tre prosent årlig, noe som tilsvarer en økning på 4000 tonn bare i 2004. De økte plastemballasjemengdene stiller Plastretur AS overfor stadig nye utfordringer, men så langt har økningen på gjenvinningssiden mer enn dekket opp for de økte mengdene. Når det gjelder innsamling hentes de største mengdene fra næringslivet. Nesten 60 prosent hentes derfra, og av dette utgjør nesten 70 prosent plastfolie. Mesteparten av plastfolien fra næringslivet gjenvinnes hos Folldal Gjenvinning. I 2003 har Folldal Gjenvinning fordoblet kapasiteten, og er nå Nordens største foliegjenvinner med en kapasitet på hele 10.000 tonn folie per år. Markedet som øker mest er imidlertid usholdningene. Plastemballasjen som samles inn fra husholdningene utgjør nå 15 prosent av nnsamlingen. Samtidig kan innsamling fra husholdningene vise til en vekst på 15 prosent i forhold til 2002. Kjemisk gjenvinning er nå etablert som en del av Plastreturs materialgjenvinningsløsning, både formelt overfor Miljøverndepartementet, og praktisk gjennom en avtale med SVZ-anlegget i Tyskland. Det innebærer at innsamlet plastemballasje fra husholdningene, som ikke sorteres ut til mekanisk materialgjenvinning, nå materialgjenvinnes kjemisk. Plasten blir blant annet til råstoffet metanol som kan benyttes i produksjon av ny plast.