Nordisk seminar om betong og miljø

Av Jacob Mehus og Kristin Holthe (Norges byggforskningsinstitutt), Erik Stoltenberg-Hansson (Norcem) og Jan Eldegard (Scancem International ANS). Foredragsholderne viste bla til eksempler på hvordan betong kan brukes aktivt i prosjekteringen for å redusere det totale energiforbruket i bygg og dermed bistå med løsninger for en av de største samfunnsutfordringene. Foredragene belyste også hvordan både sement- og betongbransjen i stadig større grad tar i bruk resirkulerte materialer og materialer som ellers ville vært klassifisert som avfall. En viktig utfordring for betongbransjen i tiden som kommer vil være å formidle fakta om betong og miljø, også utenfor bransjen. Den Nordiske betongbransjen samlet seg i Oslo 11. og 12. november til seminaret Concrete the sustainable construction material - Technical opportunities for the future. Seminaret ble arrangert av det nordiske nettverket Concrete for the Environment og Norsk Betongforening. Norges byggforskningsinstitutt (NBI) var ansvarlig for arrangementet. Seminaret telte ca. 100 deltagere til et program over to dager, med over 40 foredragsholdere fra alle de Nordiske landene og flere andre Europeiske land. Formålet med seminaret var å presentere status for utviklingsarbeidet på miljøsiden som har pågått gjennom mange år i betongbransjen. Betong er et svært viktig byggemateriale og seminaret viste tydelig at betongbransjen i Norden og resten av Europa har tatt ansvar og jobbet systematisk med ulike problemstillinger knyttet til miljø. Mye er allerede oppnådd, men det gjenstår samtidig fortsatt en del utfordringer for bransjen. Et fullstendig program for seminaret finnes på Byggforsks hjemmesider. Sponheim kritisk til betong Landbruksminister Lars Sponheim har den siste tiden ved gjentatte anledninger uttalt seg kritisk til bruk av betong og stål, nettopp av hensyn til miljø. Arrangørene hadde invitert Sponheim til å åpne seminaret for å utdype sine synspunkter. Han fokuserte spesielt på to forhold; (i) betong er ikke et fornybart materiale, og (ii) energiforbruk og CO2 utslipp ved sement og betongproduksjon. Dessverre hadde ikke Sponheim anledning til å være igjen og høre på foredragene, kanskje ville han da moderert seg noe. Samtidig illustrere dette også en av de viktigste utfordringene betongbransjen står overfor - å formidle resultater fra utviklingsarbeid og kunnskap om betong og miljø utenfor bransjen. Mette Glavind fra Teknologisk Institutt, Danmark, presenterte det arbeidet som det Nordiske nettverket har gjort. Nettverket har utarbeidet og publisert kriterier for miljøvennlige betongkonstruksjoner, som er omtalt i mer detalj Byggindustrien <1 og 2>. Glavind sa at det er mulig å oppnå en betydelig reduksjon av den totale miljøbelastningen fra materialproduksjon ved å spesialtilpasse betong til den enkelte konstruksjonen. Et annet svært viktig moment er at det, uavhengig av byggemateriale, er miljøbelastningene i bruksfasen knyttet til for eksempel energiforbruk til oppvarming og kjøling som dominerer. Stein Tosterud fra Unicon Norge, pekte i sin presentasjon på noen av de utfordringene ferdigbetongbransjen står overfor. Tosterud mente at betong som et bærekraftig byggemateriale er sterkt undervurdert. Resten av åpningssesjonen ga et slags generelt overblikk over status for betong som et bærekraftig bygningsmateriale med fokus på utfordringen, mulighetene og kunnskapen. Karin Gäbel fra Cementa, Sverige pekte på at fakta om betong og miljø alene ikke er nok - utfordringen er like mye hvordan fakta oppfattes og forstås. Nyvalgt leder i Norsk Betongforening Per Fidjestøl sa i sitt innlegg om kunnskap at det finnes store mengder fragmentert og tildels motstridende informasjon om bygningsmaterialer og miljø, og det er grunn til å stille spørsmål om hva som er kunnskap og hva som er markedsføring. Fidjestøl konkluderte med at det er behov for mer objektive og helhetlige miljøvurderinger basert på fakta, ikke antagelser og synsing. Sement, bindemidler og biprodukter for betongproduksjon Sesjonen ga et overblikk over bruk av biprodukter og avfallsstoffer i sementproduksjon og for utnyttelse direkte i betong. Dette gir mange fordeler, økonomisk og material-/kvalitetsmessig, men ikke minst store miljømessige gevinster, blant annet reduksjon og eliminering av CO2-belastning (drivhuseffekt) i tillegg til håndtering av store mengder miljøbelastende avfall. Jesper Damtoft fra Aalborg Portland i Danmark ga en oversikt over utviklingen i sementindustrien, i hovedsak brenning av klinker med størst mulig andel CO2-nøytralt brennstoff, samt optimal utnyttelse av klinkeren ved å male inn substitutter i sementen. Knut Kjellsen, Norcem, ga interessante opplysninger om tilgjengelige kvanta silika, råjernsslagg og flyveaske i Europa og totalt i verden. Dette er pozzolane eller latent pozzolane materialer som kan innmales i sementer (i henhold til NS EN 197-1) eller utnyttes direkte i betong (slaggen må males først). I Europa er mengden rene portlandsementer nå nede i ca. 35 %, og fortsatt synkende. Et fjerde materiale for utnyttelse i sement og betong er kalkmel. Boudewiji M. Riscaer, Univerde Agencies, Nederland, ga eksempler på betongresepter hvor kalksteinsfiller med høy kvalitet ga betydelige reduksjoner i sementmengden. Flere gode foredrag tok for seg forskning og utvikling knytte til bruk og evaluering av ulike biprodukter og bruk av alternative brennstoffer i sementproduksjon. Kreative betongløsninger for økt levetid og reduksjon av miljøproblemer Presentasjonene i denne sesjonen omfattet betong og sement brukt til å løse avfalls- og forurensingsproblemer, utnyttelse av betong for å oppnå energieffektive og komfortable bygg, gjenbruk og rehabilitering i bystrøk og innlegg som dekket temaene bestandighet, levetidsmodeller, forsterkning, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner. Betong kan brukes til å redusere andre miljøproblemer, f.eks. ved å stabilisere eller kapsle inn miljøgifter. Forsvarets forskningsinstitutt bistår, som del av Artic Military Environmental Cooperation (AMEC) Russland i å håndtere radioaktivt avfall relatert til militær aktivitet. Betongen som er et rimelig alternativ har en rekke positive egenskaper for lagring av atomavfall. Eksempler på behandling av forurensede sedimenter med sement ble vist fra både Norge, med Trondheim havn, og Sverige. En viktig utfordring for å redusere betongens totale miljøbelastningen er å øke konstruksjonens levetid. Det er utviklet en rekke metoder for dette, blant annet viste foredraget til Thomas Thiis fra NBI at CFD-simuleringer av mikroklima kan være et nyttig verktøy. Det er også gjort studier som viser at det å forsterke og vedlikeholde eksisterende konstruksjoner er billigere enn å bygge nytt, samtidig som det også er et miljømessig bedre alternativ. I desember 2002 ble det vedtatt et nytt EU-direktiv om energibruk i bygninger. Direktivet vil blant annet omfatte metode for beregning av bygningers energieffektivitet, krav til energieffektivitet for nye og rehabiliterte bygg samt ordninger for energisertifikat. I dag går 70-90 % av en bygnings totale energiforbruk med i bruksfasen. Fra betongbransjens ståsted vil direktivet dermed bli viktig i arbeidet med å vise betongens, dvs tunge konstruksjoners, gode termiske egenskaper. Tunge konstruksjoner er mindre utsatt for utendørs temperatursvingninger, f.eks. på varme sommerdager vil ikke behovet for kjøling være så stort som for lettere konstruksjoner. Energi, og dermed kostnader spares, samtidig som komforten innendørs blir god. Bruk av knust og resirkulert tilslag Økte miljøavgifter på natursand har gjort at det i Sverige er betydelig fokus på bruk av maskinsand. Målsetningen i Sverige er at forbruket av natursand (0-8 mm) skal reduseres til 12 mill. tonn pr. år samtidig som bruken av resirkulert tilslag økes til 15% innen 2010. Elisabeth Lyhagen fra Sydsten i Sverige mente at disse målene er realistiske. Flere svenske betongprodusenter er allerede i ferd med legge til rette for bruk av maskinsand. Imidlertid representerer bruk av maskinsand en rekke utfordringer fordi materialegenskapene er forskjellig fra natursanden. I sin presentasjon snakket Björn Lagerblad fra CBI i Sverige derfor nettopp om hvordan maskinsand brukes som erstatning for natursand i betong. Gordana Petkovic presenterte satsingen på resirkulert tilslag som har pågått i Norge de siste årene se http://www.gjenbruksprosjektet.net. Resultatene viser at betongavfall kan gjenvinnes og resirkulert tilslag kan benyttes som et fullverdig alternativ til naturlig tilslag for en rekke bruksområder. Imidlertid er fortsatt gjenvinningsnivået i Norge fortsatt forholdsvis lavt. Dette skyldes i første rekke at det fortsatt ikke stilles krav om at byggeavfallet levers til gjenvinningsanlegg. Jan Karlsen fra Kontrollrådet for betongprodukter presenterte deklarasjonsordningen for produsenter av resirkulert tilslag. Jacob Mehus fra NBI snakket om potensialet for absorpsjon av CO2 i betongkonstruksjoner og resirkulert tilslag som i dag ikke taes med i miljøregnskapet for betongkonstruksjoner. Enkelte anslag antyder at dette kan utgjøre opptil 11% av det totale CO2 utslippet fra sementproduksjonen i Norge. Nordisk Industrifond har sammen med industrien finansiert et prosjekt som skal dokumentere CO2 absorpsjon i betong. Fakta og fordommer miljøbelastninger fra betong og betongkonstruksjoner Reduksjon av drivhusgasser er en viktig utfordring, nasjonalt, europeisk og globalt, så også for sement- og betongbransjen. Tilvirkning av sement og betong er en energikrevende prosess, med de utslippene av CO2 dette medfører. I tillegg brukes det hovedsakelig ikke-fornybare materialer i betongen. Utfordringen blir å vise betongens egenskaper gjennom hele livsløpet, som del av et byggverk, og vise blant annet CO2-regnskapet i forhold til dette, noe som John-Erik Reiersen i Betongelementforeningen i Norge blant annet la vekt på i sitt innlegg. Betong er også godt egnet til resirkulering og gjenbruk, f.eks. i veianlegg. Miljøegenskapene til det resirkulerte materialet er viktig og det er per i dag stor aktivitet på dette området, både i de nordiske landene og i Europa forøvrig. Det gjøres grundige undersøkelser av nedknust betong benyttet i veibygging, grøfter etc. med tanke på potensialet for utlekking samt hvilke forhold som påvirker utlekking til jord og grunnvann. Dette viste både Hans van der Sloot fra ECN, Nederland, og Christian J. Engelsen fra NBI i sine innlegg. Betongbransjens svar på miljøutfordringene Betongbransjen i de nordiske landene har valgt tildels forskjellige innfallsvinkler i arbeidet med å dokumentere miljøegenskapene til betong og betongkonstruksjoner. Noen viktige prosjekter fra de nordiske landene ble presentert. I Danmark har betongbransjen samlet seg om et eget senter for grønn (miljøvennlig) betong og betongløsninger. Senteret har blant annet dokumentert materialtekniske egenskaper for ulike miljøvennlige betongkvaliteter. Mer informasjon finnes på http://www.gronbeton.dk. I Norge har betongbransjen utarbeidet en database som inneholder de viktigste forskningsresultatene, artikler og andre sentrale dokumenter innen temaet betong og miljø. Databasen innholder i dag referanse til ca. 500 dokumenter og er fritt tilgjengelig for alle på http://www.miljobasen.no. Det er også jobbet mye med miljødeklarasjoner i de nordiske landene i Norge listen over deklarerte produkter på http://www.nho.no/miljo. Det er allerede flere bedrifter i betongbransjen som har utarbeidet miljødeklarasjon for sine produkter. Miljøkrav, -muligheter og -begrensninger i spesifikasjoner og standarder Willem van Loo fra Cembureau, Nederland, ga en oversikt over relevant standardiseringsarbeidet i Europa i forhold til helse- og miljøkrav. I internasjonal standardisering i dag er det en økende integrasjon av helse og miljømessige aspekter, så også for betongbransjen. Vi ser dette både i forbindelse med f.eks. problematikken rundt utlekking, dokumentasjon i av miljøegenskaper i form av miljødata-ark og produktdeklarasjoner. Den nye betongstandarden EN 206-1 som nettopp er utgitt med nasjonale tillegg i de nordiske landene vil bli et svært viktig dokument for betongbransjen. Det ble gitt presentasjoner fra representanter for hvert av de Nordiske landene som beskrev bakgrunnen for utarbeidelsen av de nasjonale tilleggene til EN 206-1. I disse presentasjonene ble det lagt spesiell vekt på hvilke muligheter og også begrensninger standarden vil gi i forhold til betong og miljø. Spesielt i Danmark har man hatt fokus på miljøbelastninger i arbeidet med nasjonalt tillegg til denne standarden. Fotnoter: <1> Concrete for the Environment Newsletter, 2003 tilgjengelig på http://www.byggforsk.no <2> Mehus, Jacob og Linda Aasan, Miljøvennlige betongkonstruksjoner Byggforsk informerer, Byggeindustrien 14, 2003.