Kortere saksbehandlingstid for vedtak etter plan- og bygningsloven

Av advokat Stein Fredrik Janzon, Simonsen Føyen Advokatfirma DA stein.f.janzon@simonsenfoyen.no 1. Innledning Innføringen av tidsfrister gjøres bl.a. fordi forskning har bekreftet det som de fleste private aktører har erfart, nemlig at tid er penger. Det fremgår av forarbeidene til de to vesentlige endringene av plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli 1997 og 1. juli 2003 at det årlig bygges for 80 100 milliarder kroner i Norge. Videre fremgår det at en mer effektiv saksbehandling fra kommunenes side kan spare samfunnet for 3 3,5 milliarder kroner. I tillegg forventet man at lovendringene i 1997 skulle spare samfunnet for ytterligere 3 5 milliarder kroner. Dette er følgelig et område hvor det er betydelige kostnader å spare, både for samfunnet som sådan og de enkelte aktører. Regelendringene må også sees i lys av det arbeidet som nå pågår for å foreta en total gjennomgang av bygningslovgivningen med sikte på forenklinger. Dette arbeidet skal være ferdig i 2005. En statusrapport er forventet i oktober 2003 og vil bli nærmere kommentert i Aktuelt så snart den foreligger. 2. Oversikt over aktuelle tidsfrister 2.1 Frist for å få behandlet private reguleringsforslag Reguleringsforslag kan enten fremmes av private eller av kommunen selv. En stor andel av de reguleringsforslag som vedtas, har vist seg å være fremsatt som private forslag etter pbl. § 30. Et problem har vært at det tar lang tid før reguleringsforslaget tas opp til behandling i det faste utvalget for plansaker, noe som selvsagt kan være frustrerende. Dette er nå endret ved at utvalget må behandle et privat reguleringsforslag senest 12 uker etter at reguleringsforslaget har kommet inn, jfr pbl. § 30 annet ledd, første og annet punktum. Videre fremgår det av pbl. § 27-1 nr. 2 at administrasjonen skal ha sendt saken ut på høring senest 24 uker etter at utvalget besluttet å legge forslaget ut til høring. I tillegg har lovgiver pålagt kommunestyret en frist på 12 uker for å behandle saken etter at planforslaget er ferdigbehandlet av det faste utvalg for plansaker, jfr. pbl. § 27-2 nr. 1 annet punktum. 2.2 Frist for å avholde forhåndskonferanse Ved lovendringen av 1995 (ikrafttredelse 1. juli 1997) fikk tiltakshaver rett til å kreve forhåndskonferanse med kommunen. Formålet med forhåndskonferansen er å avklare tiltakets forutsetninger og rammene for videre saksbehandling, jfr. forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) § 2 nr. 1. For at dette målet skal nås bør man avholde konferansen før innsending av søknad eller melding, jfr. SAK § 2 nr. 3. Alle tiltakshavere (tidligere ; byggherrer) og/eller ansvarlige søkere bør kreve forhåndskonferanse. På den måten får man bedre oversikt over hva som kreves og hva som må gjøres for å kunne levere en fullstendig søknad. Lovgiver påla imidlertid ikke kommunene noen frist for å innkalle til slik forhåndskonferanse, og dette har påført tiltakshavere unødige forsinkelser. Dette problemet er nå løst ved at kommunene er forpliktet til å avholde forhåndskonferanse senest 2 uker etter den dato tiltakshaver har fremmet krav om at det skal avholdes slik konferanse, jfr. pbl. § 93 b 2.3 Frist for å behandle byggesøknader Plan- og bygningslovens utgangspunkt er at alle tiltak på, i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder er søknadspliktige, med mindre de er særskilt unntatt. Lovgiver har gjort en rekke unntak fra søknadsplikten ved at noen tiltak er såkalt meldepliktige, jfr bl.a. pbl. § 86 a (mindre tiltak på bebygd eiendom) og § 86 b (byggearbeid innenfor en enkelt bedrifts område). I tillegg følger det av SAK § 5 at en rekke tiltak er så vidt beskjedne at de kan utføres uten melding/søknad overhodet. For meldepliktige tiltak er det ikke nødvendig å innhente en tillatelse, men man melder fra til naboer og myndigheter som deretter kan kreve at man må søke om tillatelse på vanlig måte. For søknadspliktige tiltak er utgangspunktet det motsatte, men det er likevel naturlig å trekke et skille mellom de såkalte enkle tiltak, jfr pbl. § 95 b, og de øvrige søknadspliktige tiltak, jfr pbl. § 95. For enkle tiltak er nå regelen at tillatelse skal anses gitt dersom kommunen ikke har behandlet søknaden innen 3 uker, mens søknader om de øvrige tiltak skal behandles og avgjøres av kommunen snarest mulig og senest innen 12 uker, jfr pbl. § 95, første ledd. Vilkåret for at disse fristene skal begynne å løpe er imidlertid at søknaden er fullstendig. For at tiltakshaver skal kunne nyttiggjøre seg disse fristene, er det med andre ord viktig at man har gjort et godt arbeid med søknaden. Fra tid til annen er man avhengig av samtykke eller vedtak fra andre myndigheter. For disse eksisterer det beklageligvis ingen tilsvarende frister. Følgelig bør man søke å identifisere slike så raskt som mulig i planleggingsfasen, senest på forhåndskonferansen. Det kan også være verdt å merke seg at dersom søknaden er todelt, så gjelder 12 ukers fristen kun for rammetillatelsen. Når man senere søker om igangsettingstillatelse må kommunen behandle og avgjøre denne innen nye 3 uker, jfr SAK § 23 bokstav e. 2.4 Utstedelse av midlertidig brukstillatelse og ferdigattest Det fremgår nå av SAK § 23 bokstavene h og i sammenholdt med ppl. § 99 at kommunen må utstede midlertidig brukstillatelse og ferdigattest hhv. 1 og 2 uker etter at den kontrollansvarlige for tiltaket har anmodet om dette. Forutsetningen for slik utstedelse er selvsagt at vilkårene for slik utstedelse er oppfylt. 2.5 Frister for kommunens og fylkesmannens klagebehandling Kommunenes klagebehandling har tradisjonelt vært preget av sen saksbehandling. Til illustrasjon har Oslo kommune uttalt at selv med bedre rutiner, vil man ha vanskelig for å behandle en klagesak (for oversendelse til fylkesmannen) på kortere tid enn 22 uker. Lovgiver har imidlertid valgt å se bort fra denne typen signaler og besluttet at maksimal behandlingstid hos kommunene skal være 6 uker. Det er imidlertid beklagelig at klageinstansen ikke har fått en tilsvarende frist. Fra dette har man gjort unntak i de tilfeller hvor klagen er gitt oppsettende virkning. Da må også fylkesmannen ferdigbehandle klagen innen 6 uker, jfr SAK § 23 nr. 1 bokstav j og k. 3. Ingen sanksjoner ved fristoversittelser (foreløpig) Lovgiver har ikke fastsatt sanksjoner for det tilfellet at kommuner eller klageinstanser overskrider fristene. Det fremgår imidlertid av lovens § 6 at de to departementene har fått hjemmel til å gi forskrift(-er) om virkninger av fristoverskridelser. I forarbeidene er det nevnt at et alternativ er redusert byggesaksgebyr ved fristoverskridelser. Et forslag med slike regler er allerede til høring, og vi kommer nærmere tilbake til dette i en senere artikkel.