Århundrets Byggverk i Agder

Nominerte byggverk: Solbygg i Kristiansand Boliggård Solbygg 1946 49 Solbygg i Kristiansand, tegnet av den kjente arkitekten Thilo Schoder representerer det ypperste innen den stilretning som sprang fram i perioden 1920-1930, kjent som funksjonalismen. Funksjonalismen er et resultat av datidens oppgjør med etablerte konvensjoner og tankesett innen estetikk, arkitektur og samfunnsstruktur. Bygningene skulle være tilgjengelige for alle, også økonomisk og med god tilgang til helsebringende lys og luft. Formgivingen skulle være enkel, standardisert og uten dekor. Solbygg rommer alle disse elementene som har vært viktige i utviklingen av arkitektur og plan i det 20. århundret. Thilo Schoder holdt fast ved funksjonalismens prinsipper men greide også å ivareta estetikken i form av dekorative detaljer og bruk av lokale materialer. Solbygg er preget av kubiske bygningsvolumer i vakkert samspill med myke, avrundede former. Særpreg, god tilgang til fellesarealer samt mulighet for butikkarealer på gateplan sikrer liv og røre og er høyt elsket av byens befolkning. Kombinasjonen av internasjonale trender tolket i et lokalt perspektiv gjør Solbygg unikt i nasjonal og internasjonal sammenheng og en sterk kandidat til århundrets byggverk i Agderfylkene. AUST-AGDER SENTRALSJUKEHUS, ARENDAL Aust Agder sentralsjukehus, Arendal, eller nå Sørlandets sykehus avd. Arendal, representerer lokalmiljøets vilje til utvikling av funksjoner med en viktig samfunnsmessig betydning. Bygget har i flere tiår vært en sentral institusjon for en hel regions helsemessige behandling og trygghet. Bygget, som er tegnet av arkitektfirma Eliassen og Lambertz-Nilssen, ble påbegynt på slutten av 1950-tallet, og har fått en bygningsmessig utvikling gjennom flere byggetrinn ved bygging av sentralfløyen, vestfløyen, syd-vestfløyen, og til sist behandlingsfløyen like etter 2000, med en arkitektonisk standard som gjør det komplette bygget til et forbilde, og illustrerer hvordan arkitektur er et virkemiddel til å forme funksjon og skape harmoni. Sykehusarkitekt Ole Bull, som har tegnet en rekke sykehus, bl.a. også Vest-Agder Sentralsykehus, Eg, nå Sørlandets sykehus avd. Kristiansand, har gitt uttrykk for at vi har i Norge ett bevaringsverdig sykehus, Aust-Agder Sentralsykehus i Arendal. Bygget nomineres til århundrets byggverk, ut fra byggets samfunnsmessige betydning og dets arkitektoniske kvaliteter. NOMELAND KRAFTSTASJON Utbygging av kraftforsyningen i regionen fikk vidtrekkende sosiale og økonomiske konsekvenser. De store investeringer som ble foretatt på begynnelsen av 1900-tallet førte til utsettelse av presserende sosiale oppgaver for lokalbefolkningen, senere ga den omfattende elektrifiseringen muligheter for ny vekst og arbeidsplasser, og i vår tid kapital for nyinvesteringer og fortsatt vekst. Nomeland kraftstasjon, ferdig utbygd i 1922, er en representant for utbygging av kraftforsyningen i regionen, som i kraft av sin dimensjon, arkitektonisk helhetlig formgiving og samfunnsmessige betydning, med rette må betegnes århundrets byggverk. Utbygging av kraftstasjonen startet i 1916, og førte til etablering av administrasjonsbygg for elektrisitetsverket i Kristiansand og oppkjøp av eiendom på Fiskå for fremtidig industri. Store overskridelser under byggingen og problemer med avsetningen av kraften medførte store økonomiske problemer i denne perioden, men som i siste halvpart av 1900-tallet viste seg å være en investering som ga grunnlag for vekst og utvikling. Fjellhallen på Lindesnes fyr Lindesnes fyr er fredet, og i utgangspunktet skal det ikke bygges innenfor fredningsområdet. Fyrstasjonen ligger karakteristisk til på en kolle ut mot havet på Norges sydspiss, i et kupert kystlandskap av nakent berg. Å plassere et større nybygg inn i dette området byr på utfordringer. Opplevelsen av fyrstasjonen fordrer at både bygninger og landskap bevares. Det meste av Fjellhallen er, som navnet tilsier, skutt inn i fjellet under fyrstasjonen. Bare fronten er synlig. En lang, svakt buet betongvegg følger fjellveggen. På betongveggen er det hektet et glassbygg med inngangsparti kledd med kobber. Denne fremre delen består av vrimleareal med kafé, mens utstillingsrom og selve hallen, som brukes til konserter, kino mm, ligger inne i fjellet. Fjellhallen er løst på en slik måte at fyrstasjonen bevares i landskapet uten forstyrrende elementer. Bygningen er integrert i dette miljøet på en nennsom måte, men fremstår samtidig som et stykke selvstendig, moderne samtidsarkitektur av høy klasse. Arkitekturen står i kontrast til de tradisjonelle fyrbygningene, og avgrenser dermed klart hva som tilhører fyrstasjonen. I dette røffe miljøet og denne spesielle situasjonen er dette et riktig grep. Fjellhallens arkitektur gir assosiasjoner til et lite festningsverk, noe som harmonerer med fyrstasjonens historie og alle krigsminnene på fyret, og fyret som havets vokter. Informasjons- og billettsalgsbygningen vis á vis inngår i anlegget. Den er skåret over samme lest som Fjellhallen, med en buet betongvegg i bakkant, med en glass-, natursteins- og betong bygning i front. Det enkelt utformede utomhusanlegget, med murer i naturstein og amfi, trapp og dekke i granitt og gatestein rundt den asfalterte plassen, skaper på en tilforlatelig måte et naturlig uterom. Lindesnes er Norges sydligste fyr, Norges sydligste punkt og Vest-Agder fylkes tusenårssted, og det sted som best symboliserer Norges historie som skips- og sjøfartsnasjon. Fjellhallen er en bygning som beriker dette stedet. Hytte i Blindleia Lillesand kommune W. Selmer Sommerhuset på Beltesholmen i Blindleia er lite og beskjedent og kan med første øyekast virke usannsynlig som kandidat til århundrets bygg. Likevel er bygningen er et lysende eksempel på vårt forhold til naturen og hvor stor rolle naturen har i våre liv. Fritidsboligen har i det siste århundret vært viktig for Norges befolkning og står sterkt i vår bevissthet som et sted for livsutfoldelse og sjelesorg. Enn så lite og lavmælt byggverket framstår så markerer det sterkt sitt budskap om hvordan bygge i vår sårbare natur- og skjærgårdsmiljø. Wenche Selmer var arkitekt og hennes arbeid anerkjent som opphav til begrepet omtankens arkitektur. Særlig er bygningens nennsomme plassering og tilnærming til stedet en påminnelse om hvilke kvaliteter vi forvalter langs kysten i Agder. Først og fremst er bygningen et eksempel på et bygg i harmoni med lokal natur og kultur og således en sterk kandidat til århundrets byggverk i Agderfylkene. KRISTIANSAND FOLKEBIBLIOTEK Nybygget for kristiansand Folkebibliotek sto ferdig i 1979 på tomten til det gamle biblioteket fra 1915. Biblioteket, med billedgalleri i øverste etasje, er tegnet av arkitektfirma 4B Arkitekter v/arkitekt Bjørn Hovstad, etter vinnerutkastet fra den avholdte arkitektkonkurransen. Bygget er beliggende inntil Christianssands Sparebanks, nå Sparebank Pluss, mektige bygning fra 1935 i funksjonalistisk stil. Biblioteket tar opp i seg på en meget vellykket måte Sparebankens dimensjoner og materialbruk, innordner seg kvartalsstrukturen og viderefører formgivningen til vår tids uttrykk. Samtidig danner bygningen en visuell stilren vegg mot Domkirken og parkanlegget, og på denne måten fremhever Domkirken og dens sentrale beliggenhet. Bygget har, som det ene av to byggverk i Kristiansand, mottatt den prestisjetunge utmerkelsen Houens fonds pris for god arkitektur. Byggets klare formgivning, dets tilpasning til eksisterende bygg og materialmessige utførelse, sammen med den samfunnsmessige betydning bygget har i sitt miljø, gjør det til en klar kandidat til århundrets byggverk. Arendal Kultur- og Rådhus Arendal Kultur- og Rådhus er det tredje hundreårsbygget i Arendal. Arendals tidligere rådhus kom i 1812, Trefoldighetskirken i 1890-årene og Arendal Kultur og Rådhus i 2005 Som det signalbygget det er ment å være fremstår det stort og staselig med et moderne uttrykk. Bygget fornyer byen og er sammen med Arenabygget med på å skape en moderne bydel. Like fullt klarer det å transformere byggeskikk fra landsdelen inn i en moderne flerfunksjons bygningskropp. Som stedsutviklingselement bidrar anlegget til å fullføre arkitekturen i byrommet Arendal med sin akse mellom kirken og Kultur- og rådhuset og som kommunikasjon mellom murbyen i Arendal og det nye Arenasenteret. Med sin plassering utnytter en på en fortreffelig måte transportinfrastrukturen i byen med parkeringshus, busser og taxi i tilknytning til anlegget. Endelig ligger kultur og rådhuset midt i byen, innbydende og tilgjengelig der folk beveger seg. En har vektlagt husets 5. fasade taket da byen har omgivelser som gjør det naturlig også å se huset ovenfra. Kulturhuset er løst som en boks i boks løsning, dvs. at det ikke er fysisk kontakt mellom kulturhus og omliggende rådhusfunksjoner konstruktivt.. Dette på grunn av lyd og akustikk. Arkitektonisk fører dette til at øvre etasjer henger i tak - buene som former husets tak. Huset er svært fleksibelt og inspirerer til sambruksløsninger og flerbruk, slik en kommunes storstue skal være. Husets fasade med omliggende arealer egner seg godt til kulturarrangement utendørs, da deler av bygget skjermer mot trafikk og gjør at plassen foran huset blir en oase for kulturelle opplevelser og møte mellom mennesker. Hovedfasadens karakterisktiske bue virker samlende og innbydende i tillegg til å være et konstruktivt element i anlegget. Inngang på gateplan bidrar på en fin måte til å gjøre huset psykologisk sett tilgjengelig. Sam Eydes plass foran huset utgjør på en flott måte en forlengelse av huset vivuelt og funksjonelt. Det første fjernsynsproduksjon er alt foretatt fra dette ytre rommet. LPO arkitekter har med Arendal kultur og rådhus vist evnen til byfornyelse på stedets premisser på en svært vellykket måte. Alt nå, få måneder etter åpningen, ser en tydelig at huset er svært vellykket også bruksmessig. Åseral Rådhus Åseral Rådhus ligger sentralt i kommunesenteret Kyrkjebygd. Bygningsanlegget sto ferdig i 1985, og er tegnet av arkitekt Kjell Brantzeg. Rådhuset består av flere bygningsvolumer som er sammenbygget og gruppert slik at det dannes et tun. Ved å bryte ned volumet på denne måten, oppstår det et sammensatt og variert anlegg, med dimensjoner som er tilpasset det lille tettstedet. De forskjellige bygningene, som varierer i størrelse og utforming, er enkle, tradisjonelle og velproporsjonerte trehus, med saltak, trekledning og enkel detaljering. Rådhusarkitekturen vitner om inspirasjon fra vår egen bygningsarv. Bygningene gir assosiasjoner til innlandets byggeskikk. Bygningenes form, panelarkitekturen og tunformasjonen er hentet fra gårdsbebyggelsen i de indre bygder, med elementer fra låvebygninger, loft og stabbur. Samtidig har bygningene et moderne uttrykk og fremstår klart som samtidsarkitektur. Rådhuset i Åseral representerer en humanistisk modernisme, bygget på lokal byggeskikk og stedsidentitet, og er et bygningsanlegg med store kvaliteter. Stemme Du kan avgi din stemme med SMS. Skriv BD (mellomrom) Agder (mellomrom) byggverkets navn. Meldingen sendes til 1985 og koster kr. 5 pr. melding. Du kan også gi din stemme ved å sende en e-post til firmapost@bygg.no Husk å skrive navn på regionen (for eksempel Agder) i e-posten i tillegg til byggverkets navn. Avstemmingen avsluttes 06. juli kl 12.00. Juryen Juryen som har nominert prosjektene har bestått av: Fylkeskultursjef Per Nordstrom, Aust Agder fylke Arkitekt Aase Bessesen, Vest Agder Fylkeskommune, Fylkeskonservatoren Byarkitekt Ernst Aukland , Kristiansand kommune Regiondirektør Egil Lunden, Kruse Smith AS, leder i EBA (Entreprenørforeningen) Daglig leder/ siv. ing Jan Lindland, Stærk & Co i Arendal, fra RIF Agder (rådgivende ingeniører) Arkitekt Geir Andersen, for Arkitektforeningen