Slik kan algoritmer forme fremtidens byggenæring
Smarte regnestykker og digitale verktøy kan tegne linjene som byggenæringen følger om få år.
Parametrisk design er, enkelt forklart, en designprosess basert på en algoritme som beskriver en serie arbeidsoppgaver. Algoritmen kan dermed raskt håndtere både en stor mengde ren repetisjon, repetisjon med forhåndsdefinerte endringer, samt produksjon i konstant utvikling, oppgaver som kan ta en arkitekt eller en ingeniør mange dager med repetitivt arbeid.
Prinsippet er allerede kjent i næringen gjennom flere banebrytende selskaper i den norske byggenæringen.
For tredje året på rad samlet programvareleverandøren Graphisoft denne uken arkitekter, ingeniører og andre bransjefolk, både innen BAE og IKT. Med rundt 120 påmeldte deltakere, samt foredragsholdere, gjester og sponsorer, var tirsdagens arrangement i omtrent samme størrelsesorden som tidligere.
– Alle snakker om VR og AR, men det som skal vises i disse mediene, må jo også produseres. Parametrisk design skal hjelpe oss med å designe raskere, bedre og billigere, samtidig som det også kan utfordre arkitektur og andre fag. Med parametrisering kan vi finne bedre løsninger, bedre bæresystemer som lar oss bygge med mindre stål og mindre betong, så vi kan faktisk spare miljøet med det også, sier teknisk sjef Frode Saltkjelvik i Graphisoft til Byggeindustrien.
Saltkjevik forteller at parametrisk design, frem til ganske nylig, hovedsakelig har vært tema hos en liten gruppe tidlige brukere, men at flere større selskaper nå har satset for alvor. Flere store arkitektkontorer har nå egne avdelinger for parametrisk design.
Graphisoft, som blant annet står bak designverktøyet ArchiCAD, samarbeider også med visuell programmering-pioner McNeel, som står bak programmer som Rhino og Grasshopper. Tirsdag holdt også McNeel Europe et innlegg i konferansen, sammen med blant andre grunnleggerne av Speckle, et program for åpen dataoverføring mellom forskjellige programvarer og brukere, Tag Arkitekters eget startup-selskap Parallelo, og sveitsiske Design-to-Production, som tilbyr algoritmebasert design og gjennomføring av spesielt utfordrende trekonstruksjoner, blant annet.
– Du kan ikke tegne hver eneste himlingsplate i nyterminalen på Gardermoen, for eksempel. Det er en nesten umulig oppgave, men dette er enklere å oppnå med parametrisk design. En annen ting er at BIM-modeller blir veldig store, og da kan du bruke parametri og visuelle modeller til å berike BIM-modellen. Vanskelige geometrier og gjentakende former kan også løses med disse verktøyene. Vi mennesker har en del begrensninger som datamaskiner ikke har, sier Saltkjevik.