Ikke alt som er verdt å bevare

Hva som er verdt å ta vare på i Norge og hva som egner seg best til sanering er et mye diskutert tema i Norge. Slik har det alltid vært – og slik skal det også være. Det må være en åpen diskusjon rundt hvilke skatter som er verdt for storsamfunnet å bruke ressurser på å bevare.

Det er ingen tvil om at det er mye som er opprettholdt, som ikke burde vært bevart. Å kjempe for å bevare feil bygg skaper en avstand mellom antikvariske myndigheter og brukerne og samfunnet rundt et byggverk. Å kjempe for å bevare nedslitte Jordal Amfi er en kamp byantikvaren ikke burde ta.

Jordal Amfi er selve symbolet nedslitte idrettsanlegg som fortsatt må brukes ettersom det ikke finnes gode nok alternativer. Jordal Amfi ble bygget til vinter-OL i Oslo i 1952, og var den gang et staselig anlegg. Det har uten tvil tjent sin hensikt opp gjennom årene – og er benyttes av tusenvis både unge og voksne – og er virkelig blitt ishockeyens arena i Oslo. Det er gjort utbedring på anlegget opp gjennom årene, men slik det fremstår nå er det ikke formålstjenlig med dagens bruskbehov i det hele tatt. Det er fullstendig nedslitt, har dårlig inneklima og er ikke minst et enormt energisluk.

Det er selvsagt mulig å bygget dette opp igjen med bevaring som bakteppe – men da ser man kun på bevaring og ikke på hva brukerne har behov for i dag. Å snakke om å bevare Jordal Amfi burde være en ikke-sak. Byantikvaren påpeker at de ønsker å ta vare på det viktige anlegget fra vinter-OL i 1952. Det burde være langt viktige å se hva dagens brukere har behov for. Jordal Amfi har en enrom betydning både på lokalmiljøet og blant eliten innen ishockey. Da skylder vi landets hovedstad å bygge opp et nytt, moderne, fleksibelt, funksjonelt og energivennlig idrettsanlegg. Det vil sannsynligvis også bli en langt billigere løsning enn å ta vare på det vi har tilgjengelig. Vi håper derfor at disse innsigelsene blir en kort debatt og at man går for rivning og bygger et nytt anlegg som kommunen selv og idretten ønsker.