NFF jobber med lovende alternativer til gummigranulat – bioplast en mulighet

Derfor jobbes det på spreng for å kartlegge og teste ut forskjellige løsninger. EUs forbud mot kjøp og salg av mikroplast trer i kraft i 2031, og fotballen er på jakt etter et produkt som løser kunstgresskrisen på permanent basis.

Enn så lenge har små kuler av resirkulert gummi gjort det mulig å spille fotball på norske kunstgressbaner året rundt.

– Gummigranulat var en universalnøkkel som løste alle problemer i nord, sør og vest, for kvinner og for menn, og som fungerer fantastisk godt for fotball, men som er veldig belastende for miljøet. Der har vi en stor utfordring som vi jobber knallhardt med, sier president Lise Klaveness i Norges Fotballforbund til NTB.

Forbundets generalsekretær, Karl-Petter Løken, er svært tett på framdriften rundt alternative løsninger. Han forteller om lovende produkter på markedet, selv om ingen ennå er testet lenge nok til å vite om de kan erstatte gummigranulatet på alle vis.

Ut i naturen

Mange mulige innfyll er testet med varierende hell. Sand, korkgranulat, kork- og kokosfiber, furu, olivenstein, maiskolber, kongler og bjørk er blant materialene man har prøvd ut.

Per nå ser bjørkegranulat og bioplast ut til å være de mest nærliggende alternativene. Bjørk tester man allerede ut på sju baner i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stokke.

– Men det er et organisk innfyll som oppfører seg litt annerledes, spesielt når det blir kaldt i været. Når det blir minusgrader eksempelvis, da må du ha undervarme litt tidligere med bruk av organisk innfyll. Her har vi estimert at det betyr at cirka 200 flere av de kunstgressbanene vi har i dag, må ha undervarme, sier Løken til NTB og legger til:

– Det er flere av de alternativene som under enkelte forhold, ikke minst for breddeklubber og de som bare bruker banene i sommerhalvåret, vil fungere relativt godt.

Tester nedbrytbar plast

Det er nemlig slik at ulike innfyll og opplegg kan bli løsningen for ulike bruksbehov. Men det mest krevende er å finne et materiale som kan erstatte gummigranulatets egenskaper så godt som mulig.

– Vi har kommet over bioplast som ser ut til å tilfredsstille EU-kravene når det gjelder nedbrytbarhet. Dette gjør vi tredjepartsstudier av for å være helt sikre på at bioplasten tilfredsstiller kravene til nedbrytbarhet hvis den skulle spre seg i naturen, sier Løken.

Spredning av gummigranulat har vært en stort miljøproblem i mange år, og derfor jobber NFF parallelt med barrierer og fangstordninger som skal hindre at plasten havner på avveie.

– Uavhengig av om det er gummigranulat, bioplast eller annet materiale ønsker vi å beholde innfyllet der det hører hjemme, på banen. Og selv om bioplast brytes ned, så koster det også penger.

Flere utfordringer

Testingen av bioplast er kommet et stykke på vei, blant annet gjennom et svensk samarbeid. Målet er å etablere flere pilotbaner for å teste den enda mer.

Les også:

Utålmodig Klaveness møtte klimaministeren: – Utfordringen er ekstrem

– Utenfor Göteborg ligger det en bane (med bioplast) som har vært brukt i fire år. Det er stort sett aldersbestemte lag som har brukt den, og det har fungert veldig godt. Vi kikket på den selv med unger som spilte på banen, og da så det nesten helt nytt ut selv om den hadde vært i bruk i fire år, forteller NFFs generalsekretær.

For noen baner vil det også være et alternativ å legge kunstgress uten innfyll.

– Utfordringen da er at en bruker mye mer olje for å produsere plasten som skal brukes på disse banene. Og da er vi litt usikre på hvordan de over tid oppfører seg, spesielt på vinterstid. Vi vet ikke hvordan banens beskaffenhet vil være i løpet av mange års drift. Men for noen klubber og brukergrupper vil det kunne være et alternativ.

Venter på regjeringen

I forrige uke rykket NFF ved president Klaveness ut og uttrykte bekymring over at Arbeiderpartiet ikke hadde mikroplast-saken på agendaen på sitt landsmøte. Forbundet har søkt regjeringen om 2,4 milliarder kroner til å rehabilitere 400 baner i løpet av noen få år.

I en tolvårsperiode er det over 1500 norske kunstgressbaner som trenger nytt eller forbedret dekke.

– Vi trenger en del av det (midlene) nå, for vi har et voldsomt etterslep. Det har vært litt stillstand av flere grunner når det gjelder rehabilitering av disse banene, nettopp med tanke på hvem som blir sittende med risikoen. En har ikke helt visst hva en skulle gjøre, og så har noen fylker kommet forbudet i forkant til tross for at en ikke har hatt noe godt alternativ, forklarer Løken.

Regjeringen med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i spissen har lovet at en nasjonal handlingsplan for omstillingen bort fra gummigranulat vil komme rundt påske.