MDG etterlyser nasjonal plan i kunstgressomstillingen: – Regjeringen må komme på banen

Det er stortingsrepresentantene Une Bastholm og Lan Marie Berg fra Miljøpartiet De Grønne som er kommet med forslaget om at regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for omstillingen bort fra gummigranulat.

Omstillingsperioden på åtte år før EU-forbudet mot mikroplast trer endelig i kraft begynte 15. oktober. Det er bred enighet om at man må bytte ut det miljøfiendtlige banefyllet, men enn så lenge er det ingen som vet hva som skal erstatte de små, svarte gummikulene.

MDG får støtte til forslaget fra både Norges Fotballforbund, Norges idrettsforbund og Naturvernforbundet. Alle påpeker at det haster å komme i gang med en felles plan.

– Hvis vi skal klare dette på en god måte, trenger vi rett og slett en tidlig plan som regjeringen tar ansvar for. Hvis ikke risikerer vi at det går utover idrettsgleden og fotballgleden til folk. Så vi er veldig glade for at fotballforbundet og idrettsforbundet er enige med oss og ønsker sterkt at man lager en kampplan, sier MDG-leder Arild Hermstad til NTB.

Krever statlig handling

Norges Fotballforbund ropte tidlig varsku om at overgangsperioden på åtte år er kort. Forbundet er allerede innvilget 5,5 millioner kroner i neste års statsbudsjett til å starte arbeidet med en kartlegging.

Regjeringen har imidlertid ikke sett behovet for en samlet, nasjonal strategi ennå. MDG mener det haster å få regjeringen på banen for å sikre en rettferdig omstilling som ivaretar klubbenes evne til å tilby aktiviteter.

– Hvis regjeringen tror at kronerullingen utelukkende skal skje gjennom vaffelsteking og dugnad, vil det være ekstremt skadelig. Vi trenger en forutsigbarhet og en regjering som kommer på banen. Det er ekstremt viktig, og jeg håper også at høringsuttalelsene gjør at flere partier støtter vårt forslag, sier Hermstad.

Når det gjelder utviklingen av alternativt innfyll, ser han gjerne at staten blir med både på finansieringssiden og på innovasjonssiden, og at den bidrar til internasjonal koordinering.

– Idretten har også et stort nettverk, men det er en viktig statlig oppgave å bistå, rett og slett.

Høringsforslaget er oversendt Stortingets energi- og miljøkomité, som skal komme med sin innstilling innen 14. november. Deretter skal saken debatteres og stemmes over i Stortinget, trolig i løpet av samme måned.

Behøver fortsatt gummigranulat

I mellomtiden påpeker NFF og NIF at mange baner har behov for påfyll av gummigranulat omgående. Kunstgressbaner har normalt en levetid på 10–15 år, og bare én av fem baner som ble bygget mellom 2008 og 2012, er blitt rehabilitert.

«Slitte baner øker risikoen for skader. Forbudet mot gummigranulat gjør det mer krevende å øke rehabiliteringstakten for utslitte kunstgressanlegg. Uten et fullgodt alternativ til gummigranulat står derfor fotballen i en ekstraordinær situasjon», skriver NIF.

Naturvernforbundet støtter forslaget fra Berg og Bastholm, men poengterer at man ikke bør forlenge den statlige og kommunale støtten til bygging med gummigranulat de neste årene. Naturvernforbundet er derimot opptatt av at man gir økonomiske insentiver til dem som ønsker å teste alternativt innfyll.

«Det bør åpnes for at klubber og kommuner som vil teste nye gummigranulatfrie løsninger, kan bruke spillemiddelordningen til å finansiere eventuelle nødvendige tiltak før 10-årsperioden for ny søknad er over. Dette vil senke terskelen for å teste nye løsninger og begrense risikoen for bane-eier», skriver de i sitt høringsinnspill.

– Vi har ikke noe krav om at man må slutte å fylle på, men det man må gjøre parallelt er å ha bedre rutiner for oppsamling (av gummigranulat). Og at vi sørger for at det skjer fram til forbudet trer i kraft. Men bygging av nye baner med gummigranulat tror vi er en dårlig idé å sette i gang med. Vi vil heller satse på bærekraftige alternativer, sier Hermstad i MDG.