EU-forbudet mot gummigranulat kan koste over 100 milliarder kroner

Den såkalte Reach-komiteen under EU-kommisjonen i Brussel stemte torsdag fram et forbud mot bru av gummigranulat. Komiteen er sammensatt av representanter fra EUs medlemsland.

Det er ventet at lovforslaget vil tre i kraft i løpet av 2023. Saken er imidlertid ikke hundre prosent avgjort ennå. EUs medlemsland i ministerrådet og EU-parlamentet har tre måneder på seg til å komme med innvendinger dersom de vil endre beslutningen.

Forbudet betyr en stor omveltning for norsk fotball. Norges Fotballforbund (NFF) estimerer at det er rundt 1900 kunstgressbaner i Norge med plastholdig fyll.

Dersom kunstgressbaner over hele Europa må få nytt innhold, blir det en dyr affære.

– Til Uefa har kommisjonen estimert en kostnad på 9,7 milliarder euro. Vi må gå inn i disse tallene for å se hva det vil koste norsk fotball, sier NFFs anleggssjef Øyvind Moltubakk til NTB.

Over 100 milliarder

Den samlede summen han henviser til, tilsvarer mer enn 113,5 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

Det er i EUs vedtak lagt opp til at gummigranulat skal fjernes fra kunstgressbaner med en overgangsperiode på åtte år. Det mener blant andre NFF er for kort tid. Fra fotballens side har det vært jobbet for ti eller tolv år.

Det europeiske fotballforbundet følger naturlig nok også utviklingen i saken tett. NTB har stilt Uefa en flere spørsmål rundt arbeidet de gjør i saken.

«Vær informert om at Uefa er i kontakt med sine medlemsforbund og EU om den pågående politiske prosessen på EU-nivå rundt en foreslått restriksjon på bruk av tilsiktet tilsatt mikroplast i kunstgressbaner», skriver det europeiske forbundet til NTB.

Videre understrekes det at Uefa jobber sammen med EU, blant annet med tanke på å nå de miljømålene unionen har satt seg.

«Sammen med de nasjonale fotballforbundene bistår vi EU og medlemslandene med å sikre at de sosioøkonomiske konsekvensene av det kommende EU-forbudet, særlig med tanke på breddefotballens tilgang til baner og fasiliteter, tas i betraktning i prosessen. Særlig gjelder dette med tanke på vedtak om lengden på den planlagte overgangsperioden», skriver Uefa.

Ministeren fornøyd

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sier i et intervju med NTB at han er glad for forbudet mot gummigranulat og mener overgangsperioden på åtte år er lang nok.

– Det er helt nødvendig å regulere dette, for vi vet nå mye mer om plastforurensning enn vi gjorde for ti år siden. Gummigranulat er den nest største kilden til mikroplastforurensning vi har, sier Barth Eide til NTB.

NFF mener de nåværende alternativene til gummigranulat ikke er gode nok. Barth Eide tror forbudet vil gi fart til prosessen om å finne erstatninger som fungerer tilfredsstillende.

– Det er viktig å understreke at det som blir forbudt etter åtte år, er omsetting av gummigranulat. Etter det kan du ikke bygge nye anlegg for gummigranulat eller etterfylle gamle, men det anlegget du allerede har, kan du bruke inntil videre. Til sammen blir dette faktisk en lang periode, påpeker Barth Eide.

NFF estimerer at en kunstgressbane har en levetid på omkring tolv år i snitt.