Stine fra Peab om «Sommerhytta»-opplevelsen: – Som en drøm

Programmet hadde premiere 8. april, og det er sendinger fra mandag til torsdag i ti uker framover. Stine Gabrielsen svarer slik på spørsmålet om hvordan det har vært å være så lenge i «Sommerhytta»-bobla:

– Det har vært som en drøm på veldig mange måter, og utrolig lærerikt. Da tenker jeg både på at man lærer mange praktiske ting, og så har jeg lært mye om meg selv og om forholdet til min kone Jamina. Noe av det som gjorde at vi meldte oss på var at vi hadde lyst til å greie å samarbeide om å gjøre praktiske ting hjemme, og så fikk vi drømmen om å vinne en hytte på kjøpet!

– Hvem sin idé var det at dere skulle prøve å komme med?

– Vi har begge elsket å se på Sommerhytta. Det er et av få programmer vi ser på sammen. Hun er opptatt av interiør, mens jeg elsker snekring og det å gjøre ting praktisk. Skulle vi ikke bare meldt oss på, sa vi, og så slang vi inn en søknad i siste sekund, føltes det som. Etter det var det noen utsilingsrunder og intervjuer. Det gikk noen måneder.

– Hvor mye har du involvert kollegene dine i Peab i dette?

– Mine aller nærmeste på kontoret har visst om det, for jeg hadde jo permisjon i ti uker, men det har vært hemmelig for alle de andre. Jeg har ikke snakket med noen i løpet av de ti ukene, men jeg skulle gjerne hatt med et par hundre av kollegene mine …. I jobben min er jeg blant annet ute og tar bilder av mine håndverkerkolleger. Men en ting er sikkert, du blir ikke tømrer av å se på folk snekre, altså.

– Er det noe av det du gjorde som du kunne tenke deg å gjøre mer av senere – enten fordi det ble bra eller fordi det ikke ble så bra?

– Absolutt alt! Etter de ti ukene har jeg tenkt hver dag at «fy søren, det var håndverker man skulle blitt tidligere i livet». Det er litt sent nå, men hadde jeg skullet begynne på nytt ville jeg vært snekker. Eller anleggsgartner. Eller betongarbeider. Jeg elsker det, og jeg har så stor respekt for alle dem – og nå tenker jeg spesielt på kollegene mine i Peab, som er ute i vær og vind, året rundt. Jeg blir nesten rørt når jeg snakker om det nå. De er kjernen i alt vi driver med. Så respekt!

– «Vi knoter mye», sa dere i lanseringsintervjuet med TV2. Ble det mer eller mindre knot mot slutten av innspillingen, vil du si?

– Læringskurven gjennom de ti ukene er veldig bratt. Hver eneste uke lærer vi nye ting og gjør ting vi ikke har gjort før. Men knot? Ja. Ja til knot.

– Hvordan syntes du det var å ha TV-kameraer på slep over en så lang periode?

– Det tok veldig kort tid før vi ble altfor vant til at de var der. Du blir så fort blind for at «her er det folk som går rundt og tar opp alt du sier og gjør», og det var fascinerende hvor lite vi brydde oss om det, i hvert fall fra den andre uka. Den første uka var det rart og uvant, og jeg vet ikke om vi greide helt å være oss selv. Men vi er jo også såpass gamle at jeg tror ikke noen av oss føler at vi har noe å bevise eller at vi trenger å «spille en rolle». Vi var oss selv, og jeg tror at de som kjenner oss kommer til å kjenne oss igjen.

– Hvilken annen realityserie ville du ha takket ja til hvis tilbudet dukket opp?

– Haha, jeg vet ikke jeg, altså. Jeg tror nesten jeg kunne ha vært med på det meste, i hvert fall hvis vi utelukker Ex on the beach og Paradise. Det jeg ble overrasket over etter å ha vært med på «Sommerhytta» er hvor mye du lærer om deg selv. Det er veldig utviklende. Du blir satt i situasjoner du aldri hadde opplevd ellers, og du lærer mye om deg selv i de situasjonene. Det synes jeg er gøy. Så …. Farmen eller Kompani Lauritzen? Da er jeg klar!