Hvorfor boikotte OPS, Erna?

Med unntak av vegsektoren er det ingen hemmelighet at bruken av OPS er kraftig redusert i de siste årene. Hovedårsaken til dette er at rammevilkårene er forverret. For byggeprosjektene har ny merverdiavgiftspraksis medført at offentlig sektor vegrer seg for å ta i bruk modellen. Bruk av OPS ved finansielle leiemodeller er etter ny praksis kategorisert som kredittkjøp. Konsekvensen av dette er at disse prosjektene ikke oppnår merverdiavgiftsrefusjon i byggeperioden. Dette medfører økte finanskostnader i forhold til offentlig egenregiprosjekter. I tillegg praktiseres reglene om spillemiddeltilskudd slik at OPS modellen ikke oppnår spillemiddeltilskudd. Det medfører ytterligere økonomiske ulemper ved bruk av OPS.

Endret praksis fra skatteetaten har medført at kommune-Norge i større grad sverger til bruk av tradisjonelle gjennomføringsmodeller. Med tradisjonelle gjennomføringsmodeller menes utbygginger hvor det offentlige eier, bygger, finansierer og drifter anleggene selv med mindre grad av private ytelser.

Dagens regjering har dermed stikk i strid med sine valgløfter boikottet bruk av OPS for bygg. Det er å håpe at dette ikke er en bevist politikk, men et utslag av at statsforvaltningen ikke følger opp regjeringens målsetninger.

Tradisjonelle gjennomføringsmodeller har vist seg å ha klare svakheter. Bransjen sliter i dag med hyppig bruk av domstolene, der det krangles over konkurransegrunnlag, kontraktstolkning og faktiske leveranser. Kun vi advokater kommer alltid økonomisk godt ut av slike rettsprosesser; alle andre spiller roller som i sum er dårlig samfunnsøkonomi.

OPS er annerledes. Majoriteten av interessekonfliktene forsvinner nemlig når leverandøren - med eller uten en større finansiell kapitalherre i ryggen - skal bygge og drifte bygg for offentlige brukere. Det er fordi leverandøren har all interesse av å bli raskt ferdig med bygget hvor det velges kvalitetsløsninger som gir minst mulig vedlikehold i et livssyklusperspektiv.

Gevinstene for samfunnet er åpenbare. Det offentlige får full forutsigbarhet på kostnadssiden. Skattebetalerne, som finansierer byggene, får raskere tilgang til sårt tiltrengte bygg av høy kvalitet.

OPS har også sine svakheter. Når prisen er fast må leverandøren beregne seg et risikotillegg for uventede forhold rundt bygging og vedlikehold av byggene. Når kommunene er byggherre og har en tradisjonell kontrakt med en privat entreprenør, fører forhold som ikke inngår i kontrakten til mer eller mindre legitime budsjettoverskridelser. Dette risikotillegget kan sees på som en merkostnad for fellesskapet. Hvor høyt risikotillegget blir, begrenses oppad av konkurransen i markedet. Noen ganger blir risikotillegget sågar for lavt ved bruk av OPS. Da er det den private aktøren som må bære det økonomiske ansvaret for overskridelsene.

Min klare oppfatning og erfaring er at merkostnaden knyttet til risikotillegget som oftest blir langt mer enn oppveid av bortfallet av rettslige tvister og tilhørende budsjettoverskridelser. I tillegg åpner OPS anskaffelsene for betydelig større grad av innovative prosesser og løsninger. Ved OPS måles leverandøren på oppfyllelse av funksjoner. Det er leverandøren som skal prosjektere løsningene. Dette i motsetning til tradisjonelle modeller hvor det offentlige sitter på risikoen for å prosjektere løsningene. Effekten er at leverandørene får bedre grunnlag til å optimalisere løsningen og drift, beregne pris, inkludert ovennevnte risikotillegg, til beste for både seg selv og fellesskapet.

Er OPS beste type kontrakt for alle byggeprosjekter? Nei. Hvorvidt svaret er ja eller nei kommer i de fleste tilfeller an på risikoomfanget i det konkrete byggeprosjektet. Dette må vurderes konkret fra prosjekt til prosjekt. For skattebetalerne er det sluttsummen og kvaliteten på tjenesten som er viktigst. Valg av kontraktstype er et håndverk hvor vurderingene bør gjøres uavhengig av de skatte- og avgiftsrettslige rammevilkårene. OPS som gjennomføringsmodell vil i mange typetilfeller vise seg å være til det beste for fellesskapet.

Dagens regjering kan med enkle grep sørge for at OPS får samme skatte- og avgiftsrettslige posisjon som offentlige egenregi prosjekter. Da er det bare å håpe på at Erna viser evne og vilje til å rette opp i skjevhetene slik at gjennomføringsmodeller for fremtidige prosjekter blir valgt basert på egnethet, og ikke på avgifts- og tilskuddsmessige utilsiktede forskjeller.