– Smitterisiko bør tydeligere inngå i planleggingen av nye bygg. Pandemien er en særskilt situasjon som krever særskilt oppfølging og evaluering, men smitte generelt er noe vi regelmessig må forholde oss til framover, sier overlege Tor Erik Danielsen i avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet.
Han mener byggherrer og entreprenører må tenke nytt rundt utformingen av blant annet adkomstarealene til nye bygg, hvor mange mennesker samles samtidig ulike tider på døgnet. I tillegg mener han at alt fra ventilasjon til infrastruktur for renhold, garderober og toaletter må sees på med nye smittevernsbriller.
Annonse
– Koronapandemien har minnet oss på at smittevern generelt må adresseres tydeligere. Risiko for smitte er knyttet til menneskelig kontakt, og derfor burde man diskutere utformingen av felles-arealer i nybygg, blant annet pauserom, møterom og kantine, sier han.
Kontorløsninger påvirker smitterisiko
Debatten om kontorløsninger og fordeler og ulemper med cellekontorer, åpne løsninger og aktivitetsbasert arbeid (ABW) har rast i en årrekke.
Diskusjonen har i stor grad handlet om krav til konsentrasjon og behov for samhandling, i tillegg til kostnader og effektiv utnyttelse av arealer. Danielsen mener at smitterisiko også bør inngå som en faktor når ulike kontorløsninger vurderes.
– Forskning, blant annet fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt, indikerer mer sykefravær i åpne kontorlandskap sammenlignet med cellekontorer. Dette funnet kan blant annet skyldes at medarbeidere som sitter tett sammen smitter hverandre lettere, altså via dråpesmitte, sier han.
– Deling av kontorplasser som ved «free-seating» kan også påvirke smitterisikoen. Da deler medarbeidere gjerne pc og annet elektronisk utstyr i tillegg til pult, som kan øke risikoen for kontaktsmitte. I utgangspunktet er det nok lettere å få til sosial distanse mellom arbeidstakere der cellekontor er tilgjengelige. Uansett hvilke kontorløsninger man velger, er det viktig å vurdere risikoer som kan oppstå og iverksette tiltak som er nødvendig for å forebygge uheldige konsekvenser. Renhold og muligheter for god nok avstand er viktige forebyggende tiltak, legger han til.
Danielsen påpeker også at det bør sees på tilrettelagte kontorløsninger for medarbeidere med særskilt risiko knyttet til smitte.
Mer videokonferanser – mindre reising
– Hvilke andre utfordringer i kontorlokaler og bygg generelt mener du burde diskuteres mer etter koronakrisen?
– Det har allerede pågått en diskusjon rundt ventilasjon og luftfuktighet i forbindelse med virusspredning generelt. Det er for tidlig å si hvilken betydning ventilasjon har for korona-smitte, men det er en diskusjon som burde videreføres. I tillegg burde vi i større grad diskutere hvordan vi kommer oss til og fra bygg uten å utsettes for smitte, sier han.
– Mer bruk av videokonferanser, enten på eget kontor eller i små grupperom, bør det også legges opp til. Det kan bidra til mindre reising og færre eksterne møter i fremtiden, legger Danielsen til.
– Burde det legges mer opp til hjemmekontor?
– Hjemmekontor må vurderes når man ser på hvordan arbeidet kan organiseres. Det er et mye brukt i denne fasen av Covid-19, og det er mange som gjør erfaringer på godt og vondt akkurat nå, sier han.
Advarer mot populistiske forslag
President i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), Gisle Løkken, sier store kriser historisk sett alltid har ført til endringer i arkitektur og bygningsskikk. NAL-presidenten trekker fram bybrannen i 1624 i Oslo som et av eksemplene på hvor stor innvirkning en katastrofe kan ha på byplanlegging.
Gjenreisningen etter bybrannen førte til bredere gater og at bygninger ble ført opp langs rette gater mellom rektangulære kvartaler. I tillegg ble det innført murtvang for å forhindre nye store branner. I dag er rutenettet i Kvadraturen i Oslo fortsatt en sentral del av bybildet i hovedstaden.
– Ved store ulykker, så skjer det alltid endringer i etterkant. Dersom vi betrakter denne krisen som en stor ulykke, så vil også koronakrisen føre til endring i måten vi planlegger og bygger på. Men jeg er enda mer opptatt av hvordan vi lar klima- og miljøendringene prege hvordan vi bygger, sier Løkken.
Arkitektpresidenten advarer mot å trekke forhastede konklusjoner. Han tror for eksempel ikke tiden er moden for å gravlegge kontorlandskapene i norske kontorbygninger, selv om Tor Erik Danielsen i Arbeidstilsynet har med seg flere røster som vil tilbake til cellekontorene av smittevernhensyn.
– Det blir fort veldig populistisk og opportunt å kaste ut slike forslag nå. Denne type utspill kommer gjerne fra folk som har en agenda fra før og som ser muligheten til å fronte gamle synspunkter med utgangspunkt i noe nytt, sier Løkken og legger til:
– Skal man gjøre store og inngripende endringer i måten vi bygger på, som for eksempel å gå bort fra kontorlandskapene, så må vi ha mer forskning i bunn. Det kommer sjelden noe godt ut av panikktiltak og forhastede konklusjoner som ikke er bygd på kunnskap.
Vil ha færre berøringsflater i bygg
Men Løkken mener det er opplagt at krisen vil føre til endringer i hvordan man bygger og planlegger på. Et punkt han trekker frem er oppmerksomhet rundt materialbruk og hvor lenge et virus overlever på en spesiell overflate.
– Men igjen handler det om å gå analytisk til verks, og ikke ta avgjørelser basert på synsing. Jeg tror derfor det kan være lurt å se på de små tingene først, som for eksempel å begrense antall berøringsflater i et bygg. Nå har vi hatt en periode der vi har fått flere og flere berøringsflater, noe som vi ser kan være et problem med tanke på smittevern.
– Hva konkret tenker du på da?
– Det kan være enkle tiltak som at dører åpnes automatisk, eller at man endrer innsjekkingsrutiner for besøkende i et bygg. I dag har mange bygg registreringsterminaler med touchscreen der gjestene skriver seg inn selv. Det kan tenkes at vi får en diskusjon rundt denne type berøringsflater nå. Det kan være et greit sted å starte. Det er mange av oss som allerede før krisen var skeptiske til knapper og skjermer man må ta på i det offentlige rom, sier Løkken.
Vil ikke spå endringer i lokaler
Statsbygg er en av Norges største byggherrer og eiendomsforvaltere, og har ansvar for flere av prestisjeprosjekter som det nye regjeringskvartalet. Det er tidligere blitt omtalt at det i det nye regjeringskvartalet er lagt opp til varianter av åpne kontorløsninger for alle departementsansatte.
Administrerende direktør Harald V. Nikolaisen sier det er for tidlig å si noe om koronakrisen vil påvirke utformingen av kontorlokaler i nye byggeprosjekter, og om cellekontorer nå er mer aktuelle enn før.
– Koronasituasjonen vil sikkert påvirke hvordan nye bygg driftes og bygges. Det må tilrettelegges for smittekontroll, men det er vanskelig å svare på hva det vil bety for valg av kontorløsninger. Vi er fortsatt midt oppi denne situasjonen, så det er for tidlig å si noe konkrete om det. Økt digitalisering kan også påvirke utformingen av nye bygg, og skape behov for mer fleksible lokaler. Dette blir en interessant diskusjon, sier han.
– Digital kompetanse skyter fart
Statsbygg gjør seg i likhet med mange andre bedrifter og organisasjoner erfaringer med hjemmekontor og digitale virkemidler. Nikolaisen tror den digitale arbeidshverdagen vil skyte fart etter koronasituasjonen.
– Vi har fått blandede tilbakemeldinger fra medarbeiderne våre om hjemmekontor. For mange har det vært slitsomt å aktivisere barn og jobbe hjemme samtidig. I tillegg er det mange som savner det sosiale på arbeidsplassen, sier han, men legger til:
– På den andre siden har digitale møter og hjelpemidler fungert overraskende bra. Vi har lenge snakket om økt digitalisering i næringen, uten at det har spredd seg merkbart. Nå er vi nødt til å tenke digitalt, og kompetansen skyter fart.
Han mener digitale møter på for eksempel Teams og Skype ofte bli kortere og mer disiplinerte enn tradisjonelle møter.
– I tillegg til at vi sparer tid, sparer vi miljøet fordi vi reiser mindre. I Statsbygg har vi et ansvar for å ta bærekraftige valg. Vi kan kutte CO2-utslipp og tidsbruk dramatisk ved å videreutvikle de digitale erfaringene vi nå gjør oss, sier han.
Debatt om fremtidens sykehus
Også i sykehussektoren pågår det en debatt om hvordan fremtidens helsebygg og sykehusbygg vil se ut etter krisen.
Et planlagt storsykehus på Gaustad i Oslo er planlagt med høye tårn, noe som har vært omdiskutert nettopp av smittevernhensyn.
I et intervju med NRK nylig trakk fungerende assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad, fram smittevernhensyn i planleggingen av sykehus som noe av det man kan lære av koronakrisen.
– Kanskje må vi ha systemer med sykehus med mer plass, ikke bygge svære høye tårn, men på en måte ha mer smittevernhensyn inn i måten vi bygger sykehus på, sa Nakstad.
En som er helt på linje med Nakstad, og som mener pandemien bør få innvirkning på fremtidens sykehus, er lege og samfunnsdebattant Mads Gilbert.
– Helt klart, ja. Noe av problemet i dag er at vi bygger svære silosykehus med svært høy beleggsprosent og svært trange areal. Det øker smittefaren over på ikke-smittede pasienter og personell. Vi har sett både i Italia og Spania at pasienttettheten i korridorer og på intensivavdelingene er ekstrem og vi vet at hele sykehus i Italia er ansett som nedsmittet, sier Gilbert.
Mads Gilbert: - Mange helse-arbeidere er selv blitt smittet
Bygg og systemer som ikke er godt tilrettelagt for smittevern er ikke bare en fare for pasientene, men også for de ansatte i helsesektoren.
– I Italia og Spania er altfor mange helsearbeidere selv blitt smittet og mange har ikke overlevd egen covid19-smitte fra jobben. Muligheten for effektivt personlig smittevern skyldes nok mest mangel på smittevernutstyr, men også at moderne sykehus bygger mer på effektivitet enn beredskap, mener Gilbert.
Legen mener man kan hente inspirasjon fra hvordan man bygde sykehus for over 100 år siden. Ullevål sykehus, som er planlagt nedlagt til fordel for et gigantsykehus med høye tårn på Gaustad, er et av eksemplene han trekker frem.
– Ullevåls smitteavdeling ble på slutten av 1800-tallet bygget på en måte der hvert enkelt sykerom er helt isolert med egen inngang fra dagen. Der ble et paviljongprinsipp brukt for å begrense smitte mellom avdelinger. Infeksjonsavdelingen hadde helt isolerte enkeltrom som hadde inngang fra utsiden til hvert rom, så pasientene ikke ble transportert gjennom rene sykehusområder, sier Mads Gilbert.
Må hindre fullpakkede byggeplasser
Men hva sier de ansatte som har byggene som sin arbeidsplass? Edvard Eidhammer Sørensen, som er rådgiver og faglig ansvarlig for de regionale verneombudene (RVO) i Fellesforbundet, tror også det må gjøres endringer i hvordan man planlegger nybygg.
Han er imidlertid like opptatt av at det også gjøres endringer i hvordan man bygger dem.
Sørensen sier verneombudene de siste årene har sett en tendens til at stadig flere arbeidere er på samme sted til samme tid, noe de frykter kan gi økt smitterisiko.
– Stramme byggetider gjør at mange hundre arbeidere ofte må jobbe samtidig. Byggeplassene må være i drift både dag og natt for at de skal overholde tidsrammene. Sånn kan det ikke fortsette. De må få mer slakk, slik at entreprenørene kan organisere arbeidene på en slik måte at de unngår fullpakkede byggeplasser, sier han og legger til:
– En ting er økt smitterisiko når store arbeidsgrupper er samlet på et lite område. En annen negativ konsekvens av stramme byggetider er at det fører til mye ekstra press og stress. Arbeid utenfor normalarbeidsdagen, enten det er snakk om lengre dager eller på kveld og natt, er generelt forbundet med høyere risiko. Også uten koronavirus.